Proscen

De ulike medlemskapene i Proscen

Proscens medlemmer er kunstnere og kulturnæringsaktører som jobber med scenekunst. Medlemmer har et virke i scenekunstfeltet enten som kunstner, produsent eller medvirkende i et scenekunstnerisk foretak.

Foto: «Staveneset. Krig» tatt av David Zadig

Enkeltmedlem

Medlemmer er individuelle aktører i scenekunstfeltet. Medlemmer har stemmerett på årsmøtet, tilgang til alle ressurser og rabattordninger på medlemssidene, samt egen profil. Får delta på alle seminar, kurs og arrangementer i regi av Proscen til medlemspris eller gratis. Medlemmer har rett til å leie scener og produksjonslokaler på Cornerteateret til medlemspris. Tidspunkt og omfang av leieforholdet reguleres gjennom produksjonskomiteen og Proscen.

Scenekunstforetak

Denne registreringen tilbys til de som allerede er medlem i Proscen. Enkeltmedlemmer kan i tillegg til sitt medlemskap registrere profiler for kompanier, prosjekter og foretak gratis. Dette er en tjeneste Proscens administrasjon gjør for deg ved henvendelse.

Støttemedlem

Støttemedlem er institusjoner, organisasjoner og andre aktører. Støttemedlemmer er samarbeidspartnere som støtter organisasjonens virke, og som kan ha utbytte av å få informasjon om organisasjonens medlemmer og kompanier. Støttemedlemmer støtter den positive utviklingen av den frie scenekunsten på Vestlandet.

Vår arena

Cornerteateret er en av flere arenaer i Bergen. Proscen er medeier i Cornerteateret og kan derfor tilby våre medlemmer gode scenefasiliteter.

Fasiliteter

Proscen har base på Cornerteateret med kontorer og tilgjengelige fullfasiliterte produksjons- og visningsrom.

Kontorplasser

Proscen leier ut kontorplasser inkludert print, papir og wifi til gunstige priser. Ledige plasser annonseres på våre hjemmesider.

Kongesalen

Kongesalen er en blackbox medmodulbasert amfi og mål på ca. 10x10m. Uten amfi ca.10x20m. Publikumskapasitet i amfi er 200 sitteplasser, uten amfi er det plass til 500 stående publikummere. Salenhar dansegulv og er fasilitert med lys- og lydutstyr, 16 motoriserte scenetrekk som gir gode muligheter for fleksible løsninger.

Søylesalen

Søylesalen er en liten blackbox med tre søyler i rommet og en takhøyde på ca. 3,23m. Salen fungerer godt til forestillinger i mindre format. Amfiet har kapasitet på 60 sitteplasser med standart oppstilling. Salen har solid tregulv med varme. Kan slås sammen med Kongesalen.

Baren

Baren holder åpen under alle arrangementer uten ekstra kostnader for deg.

 

“Cornerteateret har blitt et knutepunkt for den frie scenekunsten og for gryende kulturister. Salene er godt rustet teknisk, samt gode og trygge arbeidsvilkår. Lenge leve Cornerteateret! Det er en fryd å medvirke i produksjoner som vises på Cornerteateret.”

– Jan Holden, skuespiller og tekniker

 

Produsenthåndboken: A-Å

Her har vi samlet opp en rekke begreper som man ofte støter på når man arbeider med scenekunst. Kanskje skriver du en søknad og lurer på hva i all verden en forretningsmodell er? Eller hva Kulturtanken egentlig driver med. Her forklarer vi begreper på en forståelig måte. Her finner du alt mellom Administrasjon og Åndsverkloven.

Administrasjon

Å iverksette planer på en effektiv måte, tilse at regler og rutiner blir etterlevd. Ordet brukes også om stedet (bygningen) der administreringen foregår, og om selve organisasjonen som administrerer.

Aksjeselskap

Et aksjeselskap er en egen juridisk person og du som eier er ikke ansvarlig for mer enn den aksjekapitalen som er innbetalt. Eier(ne) må likevel forvente å stille ytterligere sikkerhet dersom det nystartede aksjeselskapet ønsker å ta opp lån. Aksjeloven krever at aksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. En av fordelene med å etablere et aksjeselskap er at du som eier også kan være ansatt i selskapet. Du har da like rettigheter som andre arbeidstakere. Eier av aksjeselskapet kan også velge å ikke være ansatt selv om han/hun arbeider i selskapet. Utbetaling fra aksjeselskapet til eieren kan da skje som utbytte.

Aktør

  1. Enkeltperson, gruppe, selskap eller organisasjon som har en hensikt og et mål med det de gjør (en kommersiell aktør ønsker f.eks å tjene penger på en tjeneste eller et produkt).
  2. Person som opptrer, deltaker

 

Ambassadør

En utsending som ivaretar sin organisasjon/land sine interesser på det stedet han eller hun er utsendt til.

Annonsering

En betalt melding som gjengis i en aviser, blader, radio og TV, men også på Internett og via egne utsendinger i postkassen eller på epost. Annonser inneholder oftest reklame, men kan også være ikke-kommersielle bekjentgjørelser. Annonsene kan være både store helsides annonser og mindre enspalte- eller rubrikkannonser og publiseres i dagspresse eller i digitale portaler. De fleste aviser har sine egne annonseavdelinger som tar imot tekst og budskap og lager enkle annonser for annonsørene. Større annonser utformes gjerne av reklamebyråer eller grafiske designere.

Ansvar

Ansvar, forpliktelse til å stå til rette, gjøre rede, bære utgiftene for noe. Man skiller gjerne mellom juridisk og moralsk ansvar.

Juridisk ansvar vil si å bære følgene av skadegjørende handlinger eller unnlatelser, særlig i form av straff eller erstatningsplikt. Det kalles også ansvarlighet. Det er mulig å kontraktere vekk ansvar. Det kalles da ansvarsfraskrivelse. Moralsk ansvar innebærer forpliktelsen til å forsvare eller rettferdiggjøre handlinger under henvisning til en moralsk norm, regel eller autoritet, for eksempel samvittigheten.

Arbeidsfordeling

Arbeidsfordeling er oppdeling av en organisasjons virksomhet i spesialiserte oppgaver. Det er viktig å avklare hvem som gjør hva. Måten en fordeler arbeidsoppgaver på beror på organisasjonsmodellen i virksomheten.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Avgiftssatsene fastsettes av Stortinget hvert år og er i ordinære næringer 14,1 % i 2018. Tar du et oppdrag for en viksomhet som selvstendig næringsdrivende, sparer arbeidsgiver denne avgiften og du taper tilhørende rettigheter i folketrygden. Du bør derfor legge på 14,1 % på honoraret i tillegg til utgifter til pensjon, feriepenger adm osv.

Arbeidsmiljlø

En god arbeidsplan er nødvendig for å kunne gjennomføre alle arbeidsoppgaver i et prosjekt/produksjon på en god måte. Dette effektiviserer jobben i stor grad og hjelper alle med å koordinere arbeidet sitt slik at man når samme mål.
Eksempel på planer:

  • Produksjonsplan
  • Prøveplan
  • Fremdriftsplan
  • Riggeplan

 

Eksempel på innhold:

  • Detaljnivå
  • Hvem lager den?
  • Hvem er den for?
  • Type organisasjon
  • «Kan endres ved behov»

 

Årsmøter

En artist er en person som er med i en profesjonell opptreden, en sirkusforestilling, varietéforestilling, konsert eller lignende arrangement i underholdningsbransjen. På grunn av innflytelse fra engelsk brukes ordet i blant på norsk feilaktig også om kunstnere.

Artistskatt

Utenlandske artister som opptrer i Norge skal beskattes etter artistskatteloven. Er norske artister på turne i utlandet, må de skatte for honoraret de får. Det er ulike satser i de enkelte land, og om man ikke gjør det riktig kan man ende om med dobbel beskatning.

Audition

En audition er en prøveprestasjon av en skuespiller, sanger, musiker, danser eller annen utøver med mål om å besette en eller flere roller. Det involverer vanligvis at utøveren viser sitt talent gjennom et tidligere memorisert og repetert solo-stykke eller ved å utføre et på forhånd avtalt stykke. I enkelte tilfeller, kan personen bli bedt om å demonstrere en rekke faglige ferdigheter. Skuespillere kan bli bedt om å presentere en monolog. Sangere vil fremføre en sang. En danser vil presentere en rutine i en bestemt stil, eller vise sin evne til raskt å lære et koreografert dansenummer.

Avatar

En avatar er en brukers representasjon av seg selv i en tredimensjonal modell, eller todimensjonal i form av et vanlig eller animert bilder. I mange videospill og virtuelle verdener får brukeren mulighet til å designe sin egen avatar innenfor rammene og verktøyene til applikasjonen. Avataren i spill brukes for interaksjon med spillverdenen og andre avatarer.

I markedsføring kan det være nyttig å lage en avatar som representerer målgruppen din (f.eks Siri, 39 år, har to barn, leser BT, hører på The Beatles osv). Avataren gjør målgruppen din mer synlig for deg og markedsføringen mer målrettet.

Avskrivninger

Avskrivninger er en regnskapsmessig kostnad og skal gi et uttrykk for regnskapsperiodens forbruk av anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid. Dette inkluderer varige driftsmidler (for eksempel maskiner og transportmidler) og immaterielle eiendeler (slik som patenter).

Avslagsbrev

Brev fra en instans som tildeler finansiell prosjektstøtte med avslag på søknad om tilskudd til enkeltprosjekt.

Avtale

En avtale, eller kontrakt, er i juridisk forstand en skriftlig eller muntlig enighet mellom to eller flere parter om forhold av rettslig karakter. Etter hovedregelen i avtaleloven blir en avtale til ved at en part aksepterer et tilbud som den andre part har fremsatt, og det er overensstemmelse mellom tilbud og aksept. Avtaleinngåelse skjer imidlertid ofte etter en mer komplisert prosess med tilbud fram og tilbake før enighet oppnås. Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige avtaler om ikke annet er blitt bestemt i lov eller forutgående avtale mellom samme parter. For å sikre bevis for en muntlig avtale, bør det være vitner til stede ved avtaleinngåelsen, eller foreligge annet som kan sannsynliggjøre at det er inngått en avtale med et bestemt innhold.

Avvikling

  1. runde av, fullbyrde, avrunde, nedlegge, oppløse (f.eks en ordning eller et foretak)
  2. gjennomføre (f.eks en scenekunstforestilling der teknikere «avvikler» lys og lyd)

 

Avviksanalyse

En analyse som avdekker hvorfor man opplever resultatavvik i forhold til forventningene f.eks i budsjettet.
Kan også betegne evalueringsprosessen der man sammenlikner målsetting og resultat. Ikke bare gir avviksanslysene deg svar på om målet er nådd eller ikke, vi får også en tilbakemelding på hva vi gjør rett og galt, slik at vi kan lære av våre feil og suksesser.

Balanse

Balanse oppsummerer en organisasjons eller en persons eiendeler sammenholdt med egenkapital og gjeld på et bestemt tidspunkt. Denne oversikten er også kjent som balanselikningen. Den reflekterer et regnskapsprinsipp: Innholdet i balansen må (per definisjon) være like eller i balanse; normalt betyr dette at totalkapitalen for eiendelene på den ene siden og egenkapitalen og gjelden på den andre, må være lik. I et budsjett skal inntektssiden og kostnadssiden være like, da er budsjettet balansert.

Barteravtale

En barteravtale er et system for byttehandel av tjenester. Barteravtaler i næringslivet er vanligere enn man tror. Et scenario kan være at man en som driver med nettsideutvikling bytter mot profesjonelle fototjenester. Så lenge verdien av tjenestene er like, trenger ingen penger å bytte eier. Begge parter plikter å sende fakturaer for byttehandelen. Verdien av tjenestene må være like for å unngå skatt/mva om det skulle oppstå mellomlegg. I Norge er det ikke lov til å bytte varer eller tjenester uten å rapportere det til myndighetene, derfor kan en barteravtale være en smart måte for næringsdrivende å skaffe seg goder på uten å betale penger for det.

Betingelser

Betingelse, brukes i flere betydninger om rettslige forhold. Man taler om ekteskapsbetingelse, betingelse for testamenters gyldighet, valgbarhetsbetingelse, straffbarhetsbetingelse osv. I dagligtale finner man ofte ordet brukt om alle nærmere bestemmelser som er truffet i en rettshandel, f.eks. de enkelte bestemmelser i en kontrakt.

Billett

Man kan selge billetter manuelt (betaling med kort eller kontant) på forestillingsstedet («i døren»), eller på forhånd manuelt eller digitalt. Det er viktig å tilby en enkel måte der publikum kan kjøpe billetter og melde seg på arrangementer. De fleste billettsystemer på nett tar en liten provisjon av billettinntektene. Dette er utgifter man også skal tenke inn i et budsjett.

Budsjett

Et budsjett er en oppstilling over forventede inntekter og kostnader for en virksomhet eller et prosjekt i løpet av en bestemt periode (f.eks et år eller prosjektperioden) og viser de økonomiske konsekvensene av planene for gitt budsjettperiode. Budsjett er en plan for anskaffelse og anvendelse av ressurser, samtidig som det er et viktig kontroll- og oppfølgingsverktøy ift økonomien.
I et budsjett skal inntektssiden og kostnadssiden være like, da er budsjettet balansert.
Et godt prosjektbudsjett skal være oversiktlig og vise de reelle kostnadene man har ved å gjennomføre prosjektet (gjør undersøkelser), samt hvordan man ser for seg å skaffe inntekter. Poster på kostnadssiden kan være honorar, transport, lokaler, scenografi, teknikk, markedsføring osv. Det er normalt med en diversepost/uforutsette utgifter i budsjettet på 5-10% av totalbudsjettet.

Business Model Canvas (Lean Canvas/Osterwalder-modellen)

Business Model Canvas, ofte kalt Osterwalder-modellen, består av 9 byggeklosser. De hjelper deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader.

Casting

Rollebesetting i teaterstykker, filmer eller andre underholdningsprodukter. Besetting av roller gjøres noen ganger med en opptaks- eller utvalgsprøve, særlig for artister, skuespillere eller modeller

Co-produksjon

Co-produksjon betyr samproduksjon. Ofte ser man at en teaterforestilling er produsert av et kompani/kunstner, og at andre samarbeidspartene (f.eks insitusjonsteater/spillested) står som co-produsenter. I praksis betyr dette oftest at samarbeidet har en økonomisk karakter der co-produsenten stiller med penger og/eller andre ressurser til produksjonen (f.eks lokaler, arbeidskraft etc.

Coaching

Metode for å veilede, motivere eller styre gjennom samtaler, aktiv lytting og individuelt tilpassede råd og oppmuntring. Teknikken brukes innen lederutvikling og administrasjon, og av profesjonelle coacher som tilbyr veiledningstjenester til privatpersoner. Målet med coachingen er å fremme bevisstgjøring, selvinnsikt, læring og handling.

Danse- og teatersentrum

Stiftelsen Danse- og teatersentrum (DTS) er et nasjonalt kompetansesenter organisert som en nettverksorganisasjo. Danse- og teatersentrum skal være det nasjonale kompetansesenteret som fremmer profesjonell scenekunst nasjonalt og internasjonalt, med vekt på fri scenekunst. DTS forvalter Norwegian Arts Abroad (NAA) sine støtteordninger for internasjonalt kunst- og kultursamarbeid for scenekunst. Engelsk navn på DTS er Performing Arts Hub Norway.

Definere

Bestemme et begreps innhold og omfang på en slik måte at det ikke kan forveksles med andre begreper

Delegere

Overføring av myndighet. Å delegere en oppgave til en annen betyr at du overfører ansvaret for utførelsen til denne personen.

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og omfattar alle skoler i Norge. De ulike kommunene har forskjellige søknadsfrister og måter å organisere DKS på, men felles for alle er at man som utøver søker om at sin produksjon skal tas opp i DKS-programmet i den aktuelle kommunen.
Produksjonsmidler kan søkes hos Scenekunstbruket: spenn.no

Den Nationale Scene

A/S Den Nationale Scene ligger i Bergen og er en av landets fire nasjonale scenekunstinstitusjoner. Vi gløder for å skape magiske øyeblikk gjennom engasjerende og relevant teater, og skal tilby et mangfoldig repertoar av høy kunstnerisk kvalitet.

Dialog

Dialog, samtale mellom to eller flere personer, samtale som litterær kunstform, særlig i dramaet. I nyere bruk etter engelsk mønster kan dialog også bety løpende kontakt eller drøfting mellom parter, for eksempel politisk dialog. I forbindelse med teater brukes dialog også om all talt eller sunget tekst i et stykke, for eksempel dialogen i en musikal.

Diett

Diett er her definert som en godtgjørelse for utgifter til mat og drikke (ikke alkohol) i forbindelse med arbeidsreiser i inn- og utland. Selvstendig næringsdrivende kan velge om de vil benytte seg at Statens reiseregulativ eller ikke, men dette anbefales, spesielt i søknader som innebærer reise og diett.

Dokumentasjon

En dramatiker er en skuespillforfatter, det vil si en person som skriver dramatisk litteratur eller drama. Oftest brukes betegnelsen om en som skriver teaterstykker, men en dramatiker kan også skrive manuskripter til film, tv eller radio. Dramatikere som skriver film- eller tv-manus kalles gjerne manusforfattere, mens de som skriver hørespill kan kalles hørespillforfattere.
Må ikke forveksles med dramaturg.

Dramatikk

Drama, dramatikk, skuespill, litteratur hvor handlingen fremstilles i dialogs form, dvs. tale som blir fremført av to eller flere personer (replikker). Som regel er dramaet beregnet på å bli fremført på scenen.

Dramaturg

En dramaturg hjelper regissøren i film- og teaterproduksjon, og sørger for at oppbygningen/den røde tråden i stykket beholdes selv om originalteksten bearbeides. Om regissøren er produksjonens mor, kan dramaturgen sies å være produksjonens tante; en som står litt utenfor men som har like stor kjærlighet til «barnet». Dramaturgen er en litterær rådgiver som hjelper regissøren med å beholde stykkets struktur og oppbygning selv om det kuttes og forandres i originalteksten. Dramaturgen analyserer og bearbeider stykket, og legger til rette for den praktiske jobben på scenen for skuespilleren og regissøren.
Må ikke forveksles med dramatiker.

Enhetsregisteret

Enhetsregisteret er et nasjonalt register som tildeler organisasjonsnummer. Enhetsregisteret samordner grunndata om enheter i næringslivet og offentlig sektor som finnes i ulike offentlige registre.
Foreninger og enkeltpersonforetak har rett til å registrere seg i Enhetsregisteret. Det er gratis å registrere et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret. Registrering i en rekke andre register medfører plikt til å registreres i Enhetsregisteret, eksempelvis Foretaksregisteret og Merverdiavgiftsregisteret. Aksjeselskap, samvirkeforetak og ansvarlige selskap er blant enhetene som har plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret. For å finne ut om en virksomhet er registrert søker du i Enhetsregisteret.

Enkeltpersonsforetak (ENK)

Enkeltpersonforetak (ENK) er en betegnelse som brukes om næringsvirksomhet drevet for en enkeltpersons regning og risiko. Enkeltpersonforetak er ofte den enkleste måten å etablere bedrift på. Denne organisasjonsformen har både fordeler og ulemper. Det gir deg stor grad av frihet, men kan også gi betydelig risiko fordi du har personlig ansvar for økonomien.

Etikk

Etikk, eller morallære, er den gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling.
For folkevalgte og representanter for en organisasjon handler etikk om systematisk refleksjon over hva som er god praksis i virksomheten. Arbeid med etikk hjelper oss til å gjenkjenne etiske problemstillinger, og dermed muligheten til å foreta gode, velbegrunnede beslutninger.

Evaluering

  1. Etter gjennomføringen av en produksjon/turné/arrangement, er det viktig å gjøre en evaluering. Dette kan gjøres i form av et felles møte med de involverte, eller i en-til-en-samtaler mellom leder og de involverte. Man vil i form av regnskapsarbeid også gjøre en økonomisk evaluering. Evalueringen er nyttig både som en oppsummering av eget arbeid, som et forarbeid til rapportskriving og med tanke på fremtidige prosjekter.
  2. Evaluering av en ordning/prosjekt for å vurdere om denne skal fortsette (eksempel: http://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/et-forsok-verdt).
  3. Evaluering av markedsføringstiltak opp mot resultater.

Definisjon: Evaluering er en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet, en virksomhet, et virkemiddel eller en sektor. Evalueringer kan gjennomføres før et tiltak iverksettes, underveis i gjennomføringen, eller etter at tiltaket er avsluttet. Evalueringen kan utføres av interne eller eksterne fagmiljøer.
Generelt kan man også si om evalueringer at de:
– Vurderer verdien av noe, i tillegg til å beskrive.
– Stiller krav om systematikk og metode som det må kunne redegjøres for.
– Innebærer at noen betrakter og stiller seg utenfor det som skal evalueres, med mer eller mindre avstand.
– Forutsetter at det finnes et faktagrunnlag, evt. annen tilstrekkelig konkret informasjon, som definerer hva som skal måles og hva som er godt eller dårlig.

Festival

En festival er en anledning for festlighet eller feiringer, spesielt en dag eller en tid av religiøs betydning som skjer ved faste tidsrom eller ved visse mellomrom. I moderne tid er festival ikke forbeholdt religiøse høytidsdager, men kan være en gjentagende festival for film, musikk, teater, og andre kulturelle aktiviteter.
Andre norske ord for festival er fest, høytid, treff, sammenkomst, og stevne

Fond for frilansere

Norsk Skuespillerforbunds Fond for frilansere (tidl. Per Gjersøes fond) yter støtte til produksjoner av og med frilansmedlemmer av forbundet. Søknadsfrist 1. april og 1. september.

Fond for lyd og bilde (FFLB)

Fond for lyd og bilde (FFLB) er en støtteordning innenfor Norsk Kulturråd. FLLB skal fremme produksjon og formidling av innspilling av lyd-og filmopptak. Midlene som er avsatt i Fond for lyd og bilde fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene, film.

Det kan søkes om støtte til produksjon og formidling av lydopptak, konsertvirksomhet, komponering, produksjon og formidling av scenekunstforestillinger, manusutarbeidelse og andre former for tekstproduksjon, produksjon og formidling av kortfilm og dokumentarfilm, produksjon og formidling av foto og billedkunst og sammensatte prosjekter som faller innenfor kategoriene ovenfor.

Ulike fagutvalg behandler søknader støtte fra Fond for lyd og bilde

Fond for utøvende kunstnere (FFUK)

FFUK gir støtte til profesjonelle utøvende kunstnere som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge. Fondsloven definerer musikere, sangere, skuespillere, dansere, sceneinstruktører, dirigenter og andre som gjennom sin kunst framfører åndsverk som utøvende kunstnere. Med profesjonelle utøvere menes de som har det utøvende yrket som sitt hovederverv, altså sitt yrke

Foretaksform

Når en skal drive virksomhet kan en velge mellom en rekke ulike foretaks- eller selskapsformer. De ulike formene har bl.a. ulike krav til etablering, utbetaling av overskudd, formaliakrav, skattemessige implikasjoner, rettigheter og forpliktelser for involverte personer. Hvilken selskapsform som passer best vil bl.a. avhenge av hvilken fase bedriften er i, hva virksomheten innebærer og de involverte parters preferanser.

Foretaksregisteret

Foretaksregisteret er ansvarlig for registrering av norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel. De fleste enkeltpersonforetak har ikke plikt, men rett, til å registrere seg i Foretaksregisteret. For enkeltpersonforetak som driver med varesalg eller har mer enn fem ansatte er det registreringsplikt. Registrering i Foretaksregisteret gir vern av foretaksnavnet.
Et enkeltpersonforetak som skal drive med varesalg, foreta pant i varelager eller ha mer enn fem ansatte må registreres i Foretaksregisteret, der det er et gebyr på kr 2 250,-.

Forretningsmodell

Forretningsmodell beskriver hvordan en organisasjon skaper, leverer, og fanger opp verdier – økonomiske, sosiale, eller andre former av verdier. Prosessen med å utvikle forretningsmodellen er en del av forretningsstrategien.

Mens forretningsideen beskriver hva bedriften din skal gjøre, beskriver forretningsmodellen hvordan bedriften skal gjennomføre det i praksis.

Forsikring

Forsikring er en måte å sikre seg økonomisk ved tap av eiendeler ved skade eller tap på et forsikringsobjekt eller helse.
Forsikring er egentlig en deling av risiko mellom flere forsikringstakere gjennom f.eks. et forsikringsselskap. Man betaler en mindre premie som sammen med andres tilsvarende premier blir til et fond som benyttes til å betale erstatninger til de forsikrede

Fremdriftsplan

Fremdriftsplanen er en milepælsplan for planleggingen av arrangementet, med frister og tidspunkt for når oppgaver skal være gjort. Også delfrister er vanlig å ha med i en fremdriftsplan. Hvem som er ansvarlig for at fristene overholdes er viktig å ha med i denne planen. Planen kan liste oppgaver helt ned på detaljnivå, eller ta med kun de store hovedfristene. Du bestemmer selv hvilket nivå du vil legge deg på – hovedsaken er at planen skal være et godt arbeidsverktøy for framdriften i planleggingsarbeidet.

Gevinstrealisering

Et prosjekt er en arbeidsform som brukes for å nå et mål. Et prosjekt skal være til nytte og gi en form for gevinst. Gevinstrealisering handler om å sørge for at de gevinstene som var forventet av et prosjekt faktisk blir realisert. Gevinstrealisering krever et helhetlig og systematisk arbeid som involverer både prosjekt og linjeorganisasjon.

Gjenopptakelse

Gjenopptakelse: å sette opp en forestilling på nytt etter at den har vært produsert og spilt en periode og så vært uten aktivitet en stund.
Man kan søke støtte om gjenopptakelse hos Fond for lyd og bilde. Ordningen har som formål å fremme spredning innenlands og utenlands av ikke-institusjonelle sceneforestillinger. Søknadsfristen er løpende, men søknader må være inne innen 6 uker før neste styremøte i FFLB. Det skal som hovedregel gå minst et halvt år fra urpremiere til en søker som gjenopptakelse av forestillingen, og det skal som hovedregel ikke gå mer enn tre år fra urpremiere til gjenopptakelse.

Gjestespill

Gjestespill: Når forestillingen spilles på andre arenaer enn premierearena, oftest utenfor kompaniets eget område.
Man kan søke om midler til gjestespill hos Norsk Kulturråd. Ordningen har som formål å styrke formidlingen av norsk scenekunst. Det er en målsetting å få presentert det beste av norsk scenekunst både nasjonalt og internasjonalt. Ordningen skal også stimulere til visninger av viktige utenlandske forestillinger i Norge. Intensjonsavtaler med spillestedene er et krav.

Gnatt-skjema

Et Gantt-skjema er en type søylediagram som illustrerer et prosjekts tidsplan. Gantt-skjemaet illustrerer datoer for start- og sluttidspunkt for oppgavene i prosjektet og viser et sammendrag av prosjektet.

Grafisk design

Grafisk design eller grafisk formgivning er kunsten å arrangere bilder og tekst for å kommunisere et budskap, og skape forståelse for budskapet. Som grafisk designer arbeider man med visuell kommunikasjon. Man kan jobbe med alle typer medier, som trykksaker, web og andre digitale medier, film og animasjon, produkter og produktemballasje, skilt, logoer, brosjyrer, reklame, bøker og lignende. Gjennom idé- og konseptutvikling skal designeren formidle et budskap til en bestemt type mottaker. Grafisk designer vil også være ansvarlig for den visuelle utformingen.

Man kan samarbeide med en grafisk designer om et prosjekt/arrangement/produksjons visuelle profil og materiell.

GRAMO

For musikk om spilles i offentlige rom (venterommet til tannlegen, hos frisøren etc) eller på radio, betales det avgift til Gramo. Dette gjelder også innspilt musikk på teaterscenen (hvis man lager musikk som brukes på scenen, faller det utenfor Gramo hvis den ikke spilles på radio). Kulturdepartementet har autorisert GRAMO til å kreve inn og fordele pengene (vederlaget) på vegne av musikerne, artistene og plateselskapene. Alle kommuner i Norge betaler en årlig sum basert på antall innbyggere i kommunen for musikk brukt i kommunal regi.

Rettighetene til musikk i scenekunst/teateroppsetninger forvaltes ikke av GRAMO med mindre musikken er innspilt og har blitt spilt på radio.

HMS – helse, miljø og sikkerhet

Godt arbeidsmiljøarbeid handler om å redusere risiko for farer og ulykker og aktivt å rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet.

I flere ulike lover er det regler om at produksjon, produkter og tjenester skal oppfylle forskjellige sikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Det stilles også krav til lokaler, verneinnretninger og tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø og gi trygghet for dem som gjør jobben. En vanlig samlebetegnelse for dette området er HMS – Helse, Miljø og Sikkerhet.

Rutiner for HMS behøver ikke være særlig omfattende for små bedrifter med liten risiko for brann, forurensning, arbeidsulykker osv. Men selve kravet til systematisk HMS-arbeid er det samme for alle virksomheter.

HMS-forskriften kalles også internkontrollforskriften.

Honorar

Honorar, godtgjørelse til utøvere av frie yrker. En selvstendig næringsdrivende får ikke lønn, men fakturer oppdragsgiveren for oppdraget (honorar). Selvstendig næringsdrivende må beregne seg høyere betaling for oppdrag i næring enn for arbeid som utføres som lønnstaker. Sammenlignet med tariffestet eller avtalt lønn for et tilsvarende oppdrag, bør honoraret beregnes med et påslag på minst 36,8 % (medregnet feriepenger, oppspart arbeidsgiveravgift, pensjon/trygd, kontorutgifter etc).
Det finnes ulike tariffer for ulike faggrupper innen kultur og ulike måter å beregne honorar på.

Inspisient

Inspisienten fungerer som et kontaktledd mellom regissøren og produsenten i en teaterproduksjon og har ansvar for tekniske eller administrative oppdrag i tilknytning til forestillinger. Hun sørger for at avtaler som produsenten har inngått blir holdt og at planer for produksjonen blir gjennomført i praksis. Hun er på prøven eller forestillingen og kan yte service og ordne praktiske ting for skuespillere og regissør. Inspisienten er som regel ansvarlig for prøveplanen, hvilke skuespillere som skal ha prøve når. Inspisienten er ansvarlig for at alle er på plass, når de skal. Inspisienten er også den ansvarlige for den praktiske avviklingen av de enkelte forestillingene, slik at ønsket scenisk virkning blir iverksatt til ønsket tidspunkt i forestillingsforløpet.

Inspisienten sørger også for at alle nødvendige ting er i orden på scenen med hensyn til scenografi, kostymer, rekvisitter og spesialeffekter. På produksjoner med et visst omfang vil det ofte i praksis si å sjekke med de ansvarlige på de forskjellige fagområdene. I motsetning til produsenten er inspisienten tilstede på prøven eller forestillingen hele tiden.

I Norge idag finner man ingen dedikert utdanning til inspisient. Høyskolen i Kristianias» Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring» er relevant, men skal man ha en fullstendig inspisientutdannelse må man reise på skoler i utlandet.

Instruktør

Sceneinstruktør, den som leder innstuderingen av et teaterstykke. Tidligere var sceneinstruktørens oppgave å stå for den ytre ordning av scenearrangement og utstyr i tillegg til å ha ansvaret for dagens forestilling; de oppgaver som senere er blitt inspisientens. I moderne norsk teater er betegnelsene regissør, instruktør og sceneinstruktør nærmest synonyme.

Intensjonsavtale

En intensjonsavtale er en avtale mellom to eller flere parter hvor de uttrykker enighet om å forhandle om en endelig avtale. Når partene inngår en intensjonsavtale ligger gjerne forholdene slik an at de ikke kan bli enige om en endelig avtale på nåværende tidspunkt.
I kulturfeltet inngås intensjonsavtaler for å vise at partene har en intensjon om å inngå en avtale, feks om oppdrag, samarbeid, visning eller co-produksjon. En slik avtale er nyttig å legge ved når man søker om midler til et prosjekt.

Interessenter

Prosjektets interessenter er personer, grupper eller organisasjoner som kan påvirke, vil bli påvirket av, eller oppfatter at de vil bli påvirket av prosjektets gjennomføring eller resultater.

Investor og investering

En investor er en person eller et firma som gjør en investering. En investering er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Det er også mulig å investere andre ressurser enn penger, f.eks tid, lokaler, arbeidskraft etc.

En investering er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Det er også mulig å investere andre ressurser enn penger, f.eks tid, lokaler, arbeidskraft etc.

Kompetanse

Kompetanse, evne eller kvalifikasjoner, f.eks. til å uttale seg, inneha en stilling eller treffe en beslutning.
Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til», men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger, og særlig i juss og pedagogikk er kompetanse et faguttrykk med en mer presis betydning.

Komponist

Komponist er en person som skriver (det vil si komponerer) musikk. Begrepet brukes spesielt om en person som noterer musikken slik at andre kan fremføre den. Dette skiller komponisten fra en improviserende musiker. En person som ikke lager musikk i skreven form kan også kalles komponist, da ikke alle musikalske sjangre avhenger av skreven notasjon. I denne sammenhengen vil komponisten være musikkens opphav, og vanligvis også den første til å fremføre musikken. I senere fremføringer vil så denne musikalske komposisjonen gjentas.

Kontrakt

Kontrakt, (til kontrahere), avtale eller overenskomst mellom to eller flere parter som går ut på å stifte rett og plikt for dem. Kontrakter er oftest gjensidig bebyrdende, dvs. begge parter pålegges forpliktelser, f.eks. kjøpekontrakt, leiekontrakt, arbeidskontrakt osv.; motsatt gaveløfte eller annen ensidig bebyrdende avtale. Se også «avtale».

Kritikk

Kritikk, bedømmelse og vurdering av et arbeid eller en prestasjon av kunstnerisk, vitenskapelig eller annen art; skrift eller argument som uttrykker slik bedømmelse; metodisk, vitenskapelig undersøkelse av en tekstoverlevering med hensyn til dens ekthet, verdi osv. En omtale av en forestilling/konsert i et tidsskrift/avis kaller vi ofte en kritikk («Forestillingen har fått gode kritikker»).
Ofte brukes kritikk bare om en negativ dom eller vurdering.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet (KUD) er norsk departement for norsk kulturpolitikk og har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri. Statsråd og sjef for departementet er gjeldende kulturminister.

Kulturhus

Kulturhus er en bygning for kulturaktiviteter, ofte eid og drevet av det offentlige, og gjerne plassert sentralt i en kommune.

Innholdet i kulturhus kan variere. Mest vanlig er en sal med scene som kan brukes til opptredener, teater og eventuelt konserter. Kino, bibliotek, lokaler for kulturskole, galleri, idrettsfasciliteter, rom for foreningsvirksomhet, møtelokaler og annet er også vanlig.

Kulturminister

tatsråd og sjef for kulturdepartementet.
Kulturministeren har ansvar for kulturpolitikk, tros- og livssynssaker, mediepolitikk, idrettspolitikk, spill- og lotterisaker, og koordinerer statlig politikk i forbindelse med frivillig sektor.

Kulturrådet

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet støtter profesjonell kunst og kultur.

Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Kulturtanken

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, er Kulturdepartementets egen etat for kunst og kultur til barn og unge i skolen. Kulturtanken har derfor det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), som er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge.

Kunstner

En kunstner er en person som utøver kunst eller lager kunstverk. Benevnelsen kunstner brukes særlig om bildekunstnere, for eksempel malere, grafikere, tegnere, skulptører, filmkunstnere eller fotografer, men også om forfattere og diktere. Det kan også betegne dem som framfører eller tolker et kunstverk, som skuespillere, musikere, sangere eller dansere. Tonekunstner brukes ofte om komponister.
Ordet kunstner brukes også om en spesielt hendig og fingerferdig person.

LEAN

Lean (egentlig: Lean manufacturing / norsk: «Veltrimmet produksjon») betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser.
Lean kan ses både som en overordnet filosofi for organisering og samhandling av arbeidsoppgaver og som et uttrykk for en rekke verktøy som kan implementeres på et mer operasjonelt nivå.

Ledelse

Ledelse er knyttet til å ha ansvar for resultater i organisasjoner. Begrepet ledelse kan referere både til menneskene som har dette ansvaret og til det å utøve ledelse.

Ledelse kan omfatte ulike oppgaver og funksjoner, men sentralt i all ledelse er å ta beslutninger og skape oppslutning om disse beslutningene blant folk i organisasjonen. Ledelse utføres på ulike nivåer i organisasjoner, og det er vanlig å referere til topp-, mellom- og førstelinjeledelse.

Ledelse kan defineres på ulike måter, men det er gjennomgående at ledelse handler om å nå mål ved hjelp av andres arbeidsinnsats. Lederrollen innebærer noe mer enn det å være administrator, det handler også om å fronte organisasjonen, føre an og ta initiativ i møte med omgivelser som stadig endrer seg.

Begrepet ledelse har utviklet seg og vokst i utbredelse ved siden av utviklingen av moderne forretningsvirksomhet. Ledelse som fenomen har etter hvert også blitt gjenstand for utstrakt forsknings- og undervisningsvirksomhet.

Leverandør

Leverandør er en person eller selskap som leverer en vare eller tjeneste.
Leverandører leverer ofte varer til en detaljhandel, som igjen selger varen til forbrukeren. Det kan være varer som mat, elektronikk, hobbyartikler eller klær.

Andre leverandører leverer direkte til forbruker, som strømleverandører, internettleverandører og kabel-TV leverandører – eller leverandører av teknisk utstyr til konserter/forestillinger.

Likviditet

Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kunne betale løpende utgifter som regninger, lønn, utviklingskostnader, skatt m.m. God likviditet betyr at man har mulighet til å dekke forventede og uforutsatte utgifter.

Eksempel: Når du setter opp et budsjett for en produksjon, og får inn de midlene du har søkt om, men noen av midlene betales ut når prosjektet er gjennomført. Da har du et problem med likviditeten underveis i prosjektet fordi du ikke har alle pengene på konto før prosjektet er avsluttet. Da er det lurt å lage en utbetalingsplan som settes i kontrakten til hver enkelt av de involverte, der honorar utbetales i flere omganger

Likviditetsbudsjett

ikviditetsbudsjett om bedriften din vil ha penger nok til å betale sine utgifter, på et gitt tidspunkt i fremtiden. Likviditetsbudsjettet viser deg når og hvor mye penger det forventes å gå inn og ut av bedriftens konto i den aktuelle perioden. Formålet med likviditetsbudsjettet er først og fremst å sikre at du til enhver tid har penger nok på konto til å møte bedriftens forpliktelser.

Logistikk

Logistikk er planlegging og administrasjon av håndtering av materialer og produkter i en bedrift. Faget omfatter analyser av alle fysiske forflytninger av en vare fra leverandør via produksjonsleddet til kunder. Planleggingen tar sikte på riktig mengde, av riktig type, på riktig sted, i rett tid. Målet er å gjøre kostnadene så små som mulig ved en mer effektiv koordinering av de ulike aktivitetene.

Losji

Overnatter du et annet sted enn hjemme på grunn av jobb, kan du ha krav på utgiftsgodtgjørelse for merkostnader til mat (kost) og overnatting (losji) med mer. Satsene for skattefri godtgjørelse til dekning av merutgifter til mat (kost) avhenger av hvordan du bor.
(Losji betyr husly/herberge).

Lønn

Lønn er en godtgjørelse eller inntekt som mottas av en arbeidstaker, også kalt lønnsmottaker. Lønnen består normalt av penger og utbetales av arbeidsgivere som motytelse for en gitt mengde utført arbeid.

Lønnen er i de fleste land et skattegrunnlag for inntektsskatt. Arbeidsgivere er i mange tilfeller pålagt å trekke forskuddskatt av arbeidstakernes lønn og betale denne inn til myndighetene på vegne av arbeidstakeren. Arbeidgiveren betaler ut nettolønnen det vil si bruttolønn fratrukket skatt til lønnsmottakeren.

Må ikke forveksles med honorar som er godtgjørelse i form av penger for arbeid gjort av selvstendig næringsdrivende.

Lyddesign

Hovedoppgavene for en lyddesigner er å sørge for en helhetlig, tydelig og målrettet lydbilde for forestillingen/filmen. En lyddesigner har kompetanse innen komposisjon, arrangering, musikkproduksjon og lyddesign.

Lysdesign

Lysdesign er viktig i en forestilling for å underbygge scenografi og stemning. En lysdesigner jobber i spenningsfeltet mellom design, kreativitet og praktisk nytte og har ansvar for å skape et helhetlig, tydelig og målrettet lydbilde for forestillingen/filmen

Målformulering

Å sette mål for prosjektet/seg selv/bedriften.
Et mål er det som legger grunnlaget for alle handlingene dine. De er som et kompass som dirigerer det. Dersom du ikke har det bare vandrer du i blinde uten noen idé om hvor du kommer til å havne. Du ender kanskje opp med å oppleve det du har lyst til, kanskje ikke.

Manus

Manus, kortform for manuskript: hånd- eller maskinskrevet tekst som noe skal trykkes etter, eller som brukes som grunnlag for en tale, foredrag, teaterstykke, film el.

Markedsføring

Markedsføring er en samlebetegnelse for virksomheters aktiviteter i forbindelse med å planlegge og gjennomføre markedsundersøkelser, produktutvikling, markedspåvirkning og distribusjon av konsepter, varer og tjenester. Markedsføring og synlighet en viktig del av en scenekunstproduksjon. Det kan koste ubegrenset med penger eller gjøres gratis. Publikum og oppmerksomheten kommer ikke av seg selv, og man må som kunstner /produsent være bevisst sitt arbeid rundt markedsføring og synlighet.
Man kan bruke ulike kanaler: Sosiale medier (facebook, instagram, snapchat, twitter, youtube) eller aviser (annonser og artikler), jungeltelegrafen, plakater og flyers og arrangementskalendere. Sosiale medier er rimelig og når mange.

  1. Ting å tenke på ift markedsføring:
  2. Lag en plan/strategi (hvem, hva, hvorfor, hvordan)
  3. Definer prosjektets DNA (hvem er vi)
  4. Hvem henvender du deg til? I hvilke kanaler kan du nå målgruppen?
  5. Skill deg ut – vær konsis/tydelig/ærlig
  6. Budskap – hva vil du si? Spiss budskapet
  7. Definer prosjektets visjon og målsetninger
  8. Hvilket inntrykk vil du gi?
  9. Bruk bilder
  10. Bruk ulike innfalsvinkler/strategier i de ulike kanalene

Markedsføring er et tverrdisiplinert fag, som bygger på elementer fra økonomi, psykologi, sosiologi og kultur- og kommunikasjonsfag. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere kundegrupper (målgrupper), posisjonere bedriftens produkter eller tjenester med hensyn til målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet (branding). Utvalget av målgrupper (segmentering) avhenger av hvilke grupper produktene eller tjenestene er innrettet mot og kan passe for, målgruppens størrelse og markedspotensial, graden av eksisterende konkurranse om å dekke målgruppens behov, og egen bedrifts evne til å tilpasse distribusjon og kommunikasjon til gruppen man satser på

Mentor

  1. En person med stor erfaring og viten, som har forpliktet seg til å bidra med å skape karrieremuligheter og karrierestøtte til sin mentee, det vil si den person som er i fokus i mentorskapet.
  2. Guide, veileder, coach.

Mentor, i Odysseen navnet på Odyssevs’ trofaste venn, som han betrodde omsorgen for hus og hjem mens han selv drog mot Troja.

Merverdiavgift (MVA)

Merverdiavgift, idligere kalt merverdiomsetningsavgift (moms), er en avgift til staten som skal beregnes ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester. Merverdiavgift (mva) er en avgift som virksomheten din krever inn fra kundene dine på vegne av staten. Mva må legges på de fleste varer og tjenester når du selger disse (utgående mva). På samme måte får du fradrag for mva for de fleste varer og tjenester du kjøper inn til virksomheten (inngående mva).
Noen tjenester, som for eksempel helsetjenester, undervisningstjenester og kulturelle tjenester, er unntatt fra merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Musiker

En musiker er en person som fremfører, komponerer eller koordinerer musikk. Musikere kan deles inn i hvordan de forholder seg til musikken:

Sangere – også kalt vokalister – bruker stemmen sin.
Instrumentalister spiller et musikkinstrument.
Komponister og låtskrivere lager musikken (og skriver den ned).
Dirigenter koordinerer et større antall musikere, for eksempel et sangkor eller et orkester.

Musikernes fellesorganisasjon

Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er et norsk fagforbund som ble opprettet i 1. januar 2001 ved en fusjon mellom Norsk kantor- og organistforbund (stiftet 1904), Norsk Musikerforbund (stiftet 1911) og Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening (stiftet 1973). Forbundet organiserer musikere, kirkemusikere, musikkpedagoger, operasangere, ballettdansere, sufflører og inspisienter mv, og har over 8.000 medlemmer.

Nasjonalteateret

Norges hovedscene i Oslo – «arena for norske scenekunstnere, klassiske og nyskapende teateroppsetninger, storslåtte markeringer og bitre stridigheter». Nationaltheatret skal være en tydelig deltaker og et kraftsenter i samfunnet, gjennom å engasjere publikum og offentligheten i viktige spørsmål og temaer, og ved å være en sentral kilde til nasjonens identitet og utvikling. Nationaltheatrets eier er Kulturdepartementet

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond er en del av Norsk Kulturråd og skal styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig.

Kulturfondet skal stimulere den frie delen av kunst- og kulturlivet og bedre vilkårene for kunstnerisk produksjon og formidling. Kulturfondet gir i første rekke tilskudd til enkelttiltak og til forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet. Prioritering av tiltakene skjer ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn og de økonomiske rammene for Kulturfondet.

Norsk skuespillerfond

Norsk Skuespillerforbund (NSF) er skuespillernes egen interesseorganisasjon – en partipolitisk uavhengig fagforening som arbeider for skuespillernes kunstneriske, økonomiske og rettslige interesser. Skuespillerforbundet har over 1400 medlemmer, hvorav det store flertall er frilansere.

Norsk skuespillersenter

Norsk Skuespillersenter er et kompetansesenter for faglig utvikling for profesjonelle skuespillere over hele landet. De tilbyr subsidierte kurs, workshops, seminarer, debatter og idéutvikling. Skuespillersenteret skal også bidra til tverrfaglig samarbeid mellom kunstnere og kunstorganisasjoner fra kunstformer og miljøer innen scenekunst, film, dans, visuell kunst og musikk

Opphavsrett

Opphavsrett, den rett en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk. I Norge reguleres opphavsretten først og fremst av Åndsverkloven. Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område (herunder også fotokunsten), som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side.

Organisasjon

Organisasjon er to eller flere mennesker som arbeider sammen og utfører oppgaver for å oppnå et mer eller mindre klart definert mål. Dette vil i praksis innebære en formalisering med fordeling av sider ved arbeidet (rollefordeling/oppgavespesialisering) for at samarbeidet skal gi mest mulig effekt.

Organisasjonsmodell

Enhver organisasjon trenger ledelse og ansvarsfordeling. Det mønsteret som dannes, kaller vi struktur eller organisasjonsmodell.

Overskudd

Overskudd, forskjellen mellom en virksomhets samlede inntekter i en periode og kostnadene i samme periode når inntektene er størst. Det motsatte av overskudd er underskudd.

Performance

Performance, en form for scenisk forestilling hvor elementer fra billedkunst, teater, dans og musikk smelter sammen til et uttrykk som verken gjør krav på å være det ene eller det andre.

Periodisering

Periodisering er et uttrykk som brukes innen regnskapsføring. Periodisering vil si å tidsavgrense. Inntekter skal regnskapsføres i den perioden de er solgt eller tjenester utført, kostnader skal regnskapføres i den perioden de er forbrukt til å skape inntekter eller har hatt sin nyttevirkning for bedriften. På kostnadssiden blir ofte periodisering brukt for å skille mellom utgift og kostnad. En kostnad er en periodisert utgift.

Personalansvar

Det blir stadig flere ledere uten personalansvar. Dette er for eksempel prosjektledere, controllere, koordinatorer, kategoriansvarlige, rådgivere, compliance officers, stedfortredere og mange andre. Når stadig flere bedrifter velger matrise- og prosjektorganisering blir det også flere ledere uten personalansvar.

Forskjellen på ledere med og uten personalansvar ligger primært i ansvar rundt betingelser, sykmeldinger og andre formalia.

Politikk

Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen.

Ettersom det er de statlige organer, eventuelt de tilsvarende organer på under- eller overnasjonalt nivå, som står for fastsettelsen av styringsinnholdet, vil politikk i praksis være den virksomhet som skjer i tilknytning til statsorganene.

PR

PR, public relations, informasjon og samfunnskontakt, «[…] den langsiktige og overordnede planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av en organisasjons kommunikasjon, både overfor eksterne og interne interessenter – grupperinger som kan påvirke en organisasjons muligheter til å nå sine mål» (James Grunig, 1992)

Premiere

Premiere beskriver første visning av et stykke eller annet kunstverk. Det brukes spesielt om teaterstykker og filmer.

Preproduksjon (forproduksjon)

Den innledende fasen i en produksjon. I denne perioden foregår casting, valg av prøvelokaler, utvikling av produksjonsdesign, framstilling av rekvisitter, og så videre.Fra administrasjonsavdelingens side utarbeides detaljerte planer for produksjonsperioden (fremdriftsplan, prøveplan etc), og nødvendige formaliteter kommer på plass

Pressekontakt

Den personen i et prosjekt/organisasjon/bedrift/sak som har ansvar for å holde kontakten med pressen.

Problemløsning

Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten.
Metoden kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Her er 9 trinn til problemløsning og beslutninger.

  1. Definer situasjonen / problemet, fastslå hva som har lykkes eller mislykkes så langt.
  2. Spesifiser målet. Du må vite hva du vil oppnå.
  3. Utvikle hypoteser. Funder omkring årsakene.
  4. Fremskaff fakta. Hva er det som skjer, hvem er innblandet, finn argumenter for og imot, kartlegg de involvertes holdninger.
  5. Analyser fakta, bestem hva som er relevant og irrelevant. Konsentrer deg om årsaken, ikke symptomene. Ikke trekk forhastede slutninger.
  6. Overvei mulige handlingsalternativer. Både de som er åpenbare og de som ikke er det!
  7. Vurder mulige handlingsalternativ (fremkommet under pkt 6). Se på muligheter, for og imot, forventet resultat for hvert alternativ, jf oppsatte mål. Vurder kostnader og gevinster. Bruk både ditt industrielle omdømme og din bedrift for å bedømme effektene. Beregn konsekvensene i detalj så langt mulig.
  8. Beslutt og implementer. Informer før beslutninger trer i kraft, angi grunn for beslutningen. Visse beslutninger krever at du er iskald – det er sjelden at alle involverte har likt syn på hvor gode beslutningene er.
  9. Overvåk implementeringen. Følg opp hvor effektivt beslutningen implementeres. Finn ut reaksjonen til de som påvirkes. Korriger der det er nødvendig. Iblant er det også nødvendig å kunne holde ut, ettersom det kan ta tid før resultatene blir synlige. Ikke forhast deg hvis du mener kursen må endres.

Produksjon

Produksjon betyr tilvirkning/fremstilling av ett eller flere produkter. I scenekunst og film brukes ordet om prosessen med å tilvirke av en forestilling.

Produksjonsleder

Produksjonslederen er ansvarlig for at produksjonen går etter oppsatte plan. På institusjonsteateret har produksjonslederen ofte ansvar for praktiske og økonomiske rammer rundt en produksjon. I det frie feltet deles ofte denne rollen mellom produsent og kunstnerisk leder.

Produksjonsplan

Produksjonslederen er ansvarlig for at produksjonen går etter oppsatte plan. På institusjonsteateret har produksjonslederen ofte ansvar for praktiske og økonomiske rammer rundt en produksjon. I det frie feltet deles ofte denne rollen mellom produsent og kunstnerisk leder.

Produsent

I teater og scenekunst er definisjonen av begrepet produsent uklar, og produsenten har ofte svært varierte oppgaver og ansvar. Noen ganger fungerer produsenten som en prosjektleder med overordnet ansvar for prosjektet (oftest sammen med kunstnerisk leder), andre ganger har produsenten en mindre rolle.

Filmprodusent er en tittel som brukes om en person som har det overordnede ansvaret for å produsere en film. Produsenten leder og har dermed ansvaret for den omfattende prosessen det er å realisere en film på grunnlag av en idé eller ut fra et manuskript. Produsenten setter i gang, koordinerer, har oppsyn med og kontrollerer hele produksjonen inkludert finansiering, ansettelse av hovedaktører som regissør og skuespillere, økonomisk kontroll, og sørger for at filmen blir visningsklar

Prosjektbeskrivelse

En beskrivelse av ditt prosjekt, oftest brukt i søknad eller når prosjektet skal presenteres for potensielle samarbeidspartnere på andre måter.

Prosjektbeskrivelsen bør:
– Pirre leserens nysgjerrighet og vekke interesse for prosjektet
– Presentere tema/problemstilling på en tydelig måte
– Gi en god begrunnelse for kunstneriske virkemiddel og valg
– Reflektere kunstnerisk nivå, målsetting og fremtidig potensiale
– Gjenspeile faglige kvalifikasjoner, erfaring, kompetanse
– Presentere intensjonen med prosjektet
Den som leser søknaden skal kunne lukke øynene og se for seg det ferdige resultatet!

Oppbygningen i en prosjektbeskrivelse bør være omtrent slik:
INNLEDNING med kort presentasjon/sammendrag
– Litt om TEMA bakgrunn/hensikt/målsetting
HOVEDDEL med kunstnerisk argumentasjon
Hvilke grep brukes for å skape prosjektet – hvordan skal tematikken gripes an? (Ha gjeldende politiske prioriteringer hos den du søker hos i bakhodet).
Egenart og evne til nyskaping – hva er unikt?
Hvilke samarbeidspartnere skal du skape prosjektet med?
FRAMDRIFTSPLAN
Hvor og når skal prosjektet produseres og vises
Planer for markedsføring – hvordan nå målgruppen
Har du turnéplaner/planer for forestillingens fremtid?
Husk et forståelig språk (kjør stavekontroll) – be gjerne noen å lese gjennom og gi tilbakemeldinger.

Prosjektledelse

Snakker man forretninger, er det veldig få yrker der ute som er så krevende som å være en prosjektleder. Prosjektledere må ha total kontroll over alt som foregår i et prosjekt, fra administrative små filleting til store beslutninger, samt planlegging og gjennomføring av de ulike etappene i prosjektet. Han eller hun må også ha en oversikt over alle de økonomiske og juridiske nyansene, samt koordinering av hele prosessen i seg selv. Nå høres dette utrolig vanskelig ut, men en prosjektleder har gjerne en hel gjeng med hjelpere med seg på laget, slik at de ulike oppgavene kan deles på flere hoder.
I scenekunstproduksjoner fungerer ofte både produsent og kunstnerisk leder (oftest prosjekteier) som prosjektleder og deler disse oppgavene. Ansvarsfordeling er viktig.

Prosjektmandat

Et prosjektmandat beskriver hensikten med prosjektet og utarbeides før prosjektet settes i gang. Mandat betyr fullmakt, oppdrag, pålegg og prosjektmandat kan også vise til hvilket oppdrag prosjektlederen har i prosjektet.

Prøvelokaler

Lokaler der prøvene i produksjonen av en forestilling foregår. Ofte har man prøver på visningsarena de siste dagene før premiere og i andre lokaler (som ikke er like kostbare å leie) i tiden før dette.

Prøveplan

En plan som utarbeides (oftest av inspisient/produsent) og deles ut til de som skal delta på prøver slik at alle er innforstått med hva som skal skje, hvor og når. En prøveplan skiller seg fra produksjonsplan ved at den oftest kun inneholder informasjon om prøvene, og flere detaljer rundt disse. I store produksjoner kan man velge å lage ulike prøveplaner for ulike personer, da ikke alle er i aksjon samtidig.

Rådgivning

Rådgivning, konsultasjon og veiledning er pedagogisk eller annen faglig virksomhet, for å hjelpe og/eller bistå en eller flere personer, grupper eller organisasjoner i en eller flere typer av situasjoner.

Rapport

Rapport – informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.
I kulturfeltet brukes begrepet rapport/rapportering oftest om dokumentasjon som sendes de instanser som har finansiert/bidratt til prosjektet etter avsluttet prosjekt. De fleste slike instanser krever rapport/dokumentasjon på gjennomført prosjekt.

Referat og Referent

Referat betyr fremstilling av en sak, sammentrengt eller ordrett gjengivelse av noe som er skrevet eller talt. Oftest brukt om møter; møtereferat.

En som refererer til – oftest brukt om en som skriver referat, f.eks møtereferat.

Regnskap

Regnskap er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til aktører som selskaper, konsern, kommuner, stater og organisasjoner. Regnskapet er et hjelpemiddel til å vurdere den økonomiske stillingen til regnskapsobjektet.

Regnskapet er en oversikt over inntekter og utgifter slik produksjonen ble i realiteten. Bruk underkategorier som i budsjettet. Husk at det kreves revisjon om tilskuddet fra Kulturrådet er mer enn 200 000.

Regnskapsfører

Regnskapsføreren jobber med å føre regnskap i en bedrift, eller jobber i en regnskapsbedrift som fører regnskap for andre bedrifter. Det er regnskapsføreren sitt ansvar å sørge for at alle relevante opplysninger tas inn i regnskapet slik at det blir både riktig og fullstendig.
I kulturfeltet er det mange som leier inn tjenester fra en regnskapsfører. Man kan også føre regnskapet selv, f.eks gjennom et regnskapsprogram som Fiken eller Visma.

Rekruttering

Rekruttering er det en organisasjon/prosjekt gjør for å knytte nye folk til seg. Det kan være rekruttering av medarbeidere, publikum og andre personer. Rekruttering betyr å skape tilgang, tilvekst eller fornyelse i en organisasjon eller en virksomhet.

Rekruttering omfatter hele prosessen som foregår fra behovet for tilførsel av kompetanse eller arbeidskraft oppstår, til en ny medarbeider er på plass i organisasjonen. Kriteriene for rekruttering er gjerne først og fremst utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring, men eksempelvis alder, kjønn og bosted kan «under ellers like forhold» spille inn på avgjørelser om hvem man skal velge.

Rekvisitør og rekvisitt

En rekvisitør finner fram og lager rekvisitter til teater, film, tv eller opera. Det er rekvisitørens ansvar at rekvisittene, det vil si tilbehør og gjenstander, er passende for forestillingen eller filmscenen

Rekvisitt, gjenstand, redskap el.l. som trengs til et arbeid; gjenstand som brukes på en teaterscene under forestillingen.

Renter

Rente er kostnaden for å leie kapital, alternativt uttrykt som leieprisen for penger (kapital) og en godtgjørelse utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre. Rente oppgis normalt som prosent per år (pro anno, forkortet p.a.) av leiebeløpet.
Renten kan bestå av opptil tre deler:
– Godtgjørelse for å stille kapital til disposisjon.
– Risikopremie som gir utlåner en ekstra bonus for å ta på seg risiko.
– Godtgjørelse for inflasjon, som betyr at i en periode med høy inflasjon vil sannsynlig styringsrenta også kunne øke. At de kan få godtgjørelser ut av det. I en fullstendig ideell verden vil renta og inflasjon ha en ganske stor koordinasjon. Høy inflasjon=høy rente.

Renten kan også forstås som prisen for fremskyndet forbruk: Den som låner penger får anledning til å konsumere mer og tidligere enn inntekten ellers ville tillatt. Dette fremskyndede forbruket har en pris som utgjøres av lånerenten. Utlåner tar en pris for å låne ut kapital og dermed utsette sitt forbruk. Prinsippet er tilsvarende som ved husleie i at den som leier betaler leie, men når leieobjektet i seg selv er penger kalles leien for rente.

Residens

Residens: oppholdssted, bolig, særlig for fyrste eller en annen høytstående person.
I kulturfeltet snakker vi ofte om kunstner-residenser, altså boliger som er tilgjengelige for utlån/rimelig leie for kunstnere i prosjektarbeid/fordypning.

Resultatbudsjett

Resultatbudsjettet omfatter periodens salgsinntekter, variable kostnader, salgsfremmende og andre faste kostnader.

Retorikk

Retorikk er tradisjonelt definert som kunsten å tale for å overbevise. Ordet brukes også om faget som går ut på å lære denne kunsten.

I bredere forstand brukes ordet retorikk om:

– Kunsten å overbevise med språklige midler, både muntlige og skriftlige
– Praktiske råd for hvordan man kan lære seg denne kunsten
– Teorier om hvordan språklig overbevisning foregår, og om de filosofiske og etiske problemstillingene dette medfører

Revisjon

Revisjon, gjennomsyn, gransking, gjennomgåing, kontroll.

Revisjon er en metodikk for undersøkelse som benyttes i tilknytning til regnskaper og andre systemer. Hensikten er å fastslå på en objektiv og faktabasert måte om et regnskap er tilfredsstillende ført.
Instanser som gir finansiell støtte krever ofte revidert regnskap når støttebeløpene er store, f.eks krever Norsk Kulturråd revisjon ved tilskudd på 200 000 kr eller mer. Husk da å sette av penger til revisor i budsjettet – ligger oftest på om lag 10 000 kr.

Revisor

Revisor, person som utfører revisjon. Revisor skal være uavhengig av dem som revideres og den oppdragsgiveren som revisjonen foretas for.
For å bli registrert revisor må man ha bestått revisoreksamen som kan avlegges etter gjennomført treårig studium. For statsautorisert revisor er kravet bestått master i regnskap og revisjon.

Risikostyring

Risikostyring er aktiviteter for å identifisere, estimere og kontrollere kostnader og inntekter knyttet til risiko. Hensikten er å minimere tap og maksimere inntjening.

Det vil alltid være en sammenheng mellom risiko og gevinst. Risikostyring er prosessen for å oppnå kort- og langsiktig balanse mellom disse. Dette må også sees i sammenheng med hver enkelt bedrifts ønskede risikoeksponering

Royalties

Royalty (norsk: godtgjørelse for bruk) er en godtgjørelse for kommersiell utnyttelse av opphavsrett til åndsverk eller andre verdier. Betegnelsen har sin opprinnelse i engelsk praksis; «avgift til kongen», (egentlig «kongelig verdighet»).

Et platestudio kan for eksempel kreve betaling av en artist med en avtale om en prosentvis del av hver solgte plate. Denne prosenten blir i denne sammenhengen kalt royalty og er stadfestet i Åndsverksloven.

For musikk om spilles i offentlige rom (venterommet til tannlegen, hos frisøren etc) eller på radio, betales det avgift til Gramo. Dette gjelder også innspilt musikk på teaterscenen (hvis man lager musikk som brukes på scenen, faller det utenfor Gramo hvis den ikke spilles på radio). Kulturdepartementet har autorisert GRAMO til å kreve inn og fordele pengene (vederlaget) på vegne av musikerne, artistene og plateselskapene. Alle kommuner i Norge betaler en årlig sum basert på antall innbyggere i kommunen for musikk brukt i kommunal regi.

TONO innkasserer vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk, og som non-profitselskap, overfører TONO disse midlene videre til rettighetshaverne i fremførte verk.

Rettighetene til musikk i scenekunst/teateroppsetninger forvaltes ikke av TONO og GRAMO (med mindre musikken er innspilt og har blitt spilt på radio). TONO har en avtale med NTO (Norsk Teater og Orkesterforening) som kan være gjeldende i enkelte tilfeller. Når man produserer/komponerer musikk for andre som ikke er tilsluttet NTO, så har man ansvar for selvforvaltning selv både for komponisthonorar og rettigheter i etterkant.

Sceneinstruktør

Regissør kommer fra fransk, og på film- og teaterspråk er det å regissere ensbetydende med å iscenesette dramaturgiske verk. På norsk er en teaterregissør det samme som en sceneinstruktør.

Scenekunst

Scenekunst er et samlebegrep på de kunstformene som kunstutøvere presenterer direkte, eller live, for et publikum. Slik er scenekunsten forskjellig fra kunstformer som for eksempel bildekunst og litteratur. Iblant brukes begrepet som synonymt med teater. Scenekunst innbefatter teater, dans og opera.
På engelsk benyttes det tilsvarende begrepet performing art(s).

Scenekunstbruket/Norsk Scenekunstbruk

Norsk Scenekunstbruk er den største, landsdekkende formidleren av scenekunst for en ung målgruppe i Norge. De sørger for at barn og unge i hele Norge, uavhengig av bakgrunn og bosted, får oppleve profesjonell scenekunst. Scenekunstbruket er den største aktøren for scenekunst innenfor Den kulturelle skolesekken.
En forestilling kan søkes inn i Scenekunstbrukets repertoar,. De har også støtteordningen SPENN samt festivalen SHOWBOX.

Scenograf

En scenograf skaper det visuelle bildet i en film eller på en scene.

Alt publikum ser av romlige elementer, arkitektur og rekvisitter på en scene eller i en film, er utført av scenografen. Bruken og eventuelle endringer av disse, er også et kunstnerisk valg tatt av scenografen. Scenografen kan i tillegg ha ansvaret for kostymene som brukes i forestillingen.

Scenografien underbygger og forsterker handlingen i film og teater. En scenograf har kunnskap om tekstanalyse, dramaturgi, musikk og kunst- og kulturhistorie. Scenografen har det endelige ansvaret for det totale visuelle uttrykket.

Det er ikke scenografen som bygger eller produserer scenebildet. Dette arbeidet gjøres av rekvisitører, kostymesyer og andre ved teatrenes verksteder

Scenografi

Scenografi er kunsten å visualisere scener. Scenografi forklarer visuelt aspektene tid og rom, og underbygger og forsterker handlingen både i teater og film. Scenografi dekker i dag alle områder fra spillerommet til kostymer og sminke.

Ordet scenografi brukes som oftest om selve scenografi-elementene.

Ordet «scenografi» er av gresk opphav. Skene var bygningen bak orchestron, spilleplassen. Grafi er kunsten å fremstille og å beskrive. Scenografi var opprinnelig dekorasjon av denne scenebygningen for å forklare handlingens tid og sted.

Skuespiller

Skuespiller er en person som uttrykker en rolle for et publikum. Møtet mellom skuespiller og publikum kan være levende (teater), eller skje gjennom opptak i medier som film, hørespill, videospill, lydbøker etc. En kvinnelig skuespiller blir på tradisjonelt bokmål referert til som en skuespillerinne.

Skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille en rolle for publikum. Skuespilleren analyserer manuset til teaterstykket eller filmen han/hun jobber med. De må sette deg inn i karakterens følelser og tankegang, for så å kunne uttrykke dette for publikum. Sammen med regissøren/sceneinstruktøren avgjøres det hvordan rollen skal framføres. Før fremføring lærer skuespilleren handlingen og replikkene utenat.

Skyggeregnskap

en oversikt du holder underveis over alle utgifter. Slik vet du at produksjonen holder seg innenfor budsjettet. Husk også ha et øye på likviditeten (evnen til å kunne betale løpende utgifter).

SPENN

SPENN er Scenekunstbrukets støtteordning til produksjon, tilrettelegging og gjenopptagelse av scenekunstproduksjoner rettet mot barn og unge. Prosjektmidlene skal bidra til å styrke utviklingen av nye scenekunstformer for et ungt publikum. I vurderingen av søknadene legges det vekt på originalitet, nyskaping og nyutvikling i prosjektene. Videre vektlegges det at søker i søknaden reflekterer over barn og unge som mottakere av scenekunst.

Produksjonene skal være tilgjengelig for hele landet og skal kunne turnere bl.a. innenfor Den kulturelle skolesekken.

Spilleperiode

Perioden en teaterforestilling blir spilt, inkludert generalprøve og evt turné.

Statens kunstnerstipend

Steder man kan søke om tilskudd i form av penger eller ressurser til sitt prosjekt.
De vanligste stedene, som er offentlige, å søke innen scenekunst er:
– Norsk Kulturråd
– Fond for lyd og bilde
– Fond for utøvende kunstnere
– Egen kommune
– Eget fylke
– Spenn (for kunstproduksjoner for barn og unge)
– Stikk/NAA (for norsk kunst og kultur i utlandet)
Det finnes også en rekke andre og mer spesialiserte/lokale steder å søke midler, samt private aktører.

Strategi

En strategi er lederens plan eller angrepsmåte for å nå et mål. Strategi handler mer om hva som skal gjøres enn om hvordan noe skal gjøres. Ordet kommer fra gresk «strategia» som har betydningen «generalkunst», eller «hærføring». I dag brukes begrepet om langsiktig planlegging generelt, særlig når det er snakk om planer for å oppnå bestemte mål, og det skiller seg dermed fra begrepet taktikk. Beskrivelsen strateg blir gjerne brukt om en person som har utført hensiktsmessige handlinger og valg for å nå et mål.

Teambuilding

Teambygging er planlagte aktiviteter som har til hensikt å øke gruppemedlemmenes ferdigheter i samspill, som igjen øker gruppens evne til å løse sine oppgaver. Direkte og konkrete tilbakemeldinger er et fint verktøy å bruke for å bedre samspill. En øvelse er å opprette et felles sett av kjøreregler, eller lage en samhandlingsplan. Slik kan man sammen bli enige om hvordan man ønsker at gruppen skal fungere. Teambygging er ikke bare trening i å mestre visse ferdigheter, men også en bevisstgjørings-prosess. For å bygge team må prosessen virke på to nivåer samtidig, både på gruppens normer og ved at individet skjønner den gjensidige påvirkningen mellom seg selv og andre.

Teatervitenskap

Studiet av/viten om teater. Teaterhistorie er et grunnleggende fagområde i teatervitenskapen. I tillegg arbeider en innen teatervitenskap med estetiske teorier og ulike analysemåter i forhold til skuespillerkunst, scenografi, dramaturgi og regikunst. Teatervitenskap innebærer engasjement i samtidens teater, lokalt og internasjonalt. Som teaterforsker og som student i teatervitenskap er det naturlig og nødvendig å være fortrolig med mange ulike teateruttrykk og teaterformer.

Teknikk

Teknikk er opprinnelig betegnelse for praktiske ferdigheter hos utøvere av kunst og håndverk. I sin ene hovedbetydning brukes ordet nå om enhver form for praktiske ferdigheter (som en musikers eller idrettsutøvers teknikk, teknikker innen håndverk og kunst og teknikker for å løse matematiske problemer). En teknikk kan være tillært fra en bruksanvisning eller lærer, eller den kan være en form for «taus kunnskap» som man bare kan tilegne seg ved å øve seg på fremgangsmåten. I sin andre betydning omfatter begrepet nå også alle hjelpemidler som inngår i utøvelsen av de praktiske ferdighetene,

Tidsplanlegging

Systematisk planlegging av arbeidsoppgaver og tilgjengelig tid.
Det er alltid lurt å planlegge tiden, slik at du har kontroll på alt som skal skje, gjerne med et system der ansvarspersonen er beskrevet. Når det gjelder ansvar, er det smart at kun ett navn er nevnt. Denne personen kan deretter delegere.

Det finnes ulike digitale verktøy som kan være til nytte i tidsplanlegging, feks:
– Toggl.com- tidsur
– Asana.com – planleggingsverktøy
– Trello.com – digital oppslagstavle
– Google docs via google.com

Tilsagnsbrev

Brev fra en instans som tildeler finansiell prosjektstøtte med tilbud om tilskudd til enkeltprosjekt.

TONO

TONO forvalter rettigheter av opphavsrettslig art på vegne av rettighetshavere i musikkverk. Forvaltningen omfatter både rettighetshavere som er individuelt tilknyttet TONO gjennom forvaltningskontrakter, og rettighetshavere som er tilknyttet andre tilsvarende selskaper i hele verden. Sistnevnte skjer gjennom gjensidige representasjonsavtaler som TONO inngår med disse selskapene.

TONO innkasserer vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk, og som non-profitselskap, overfører TONO disse midlene videre til rettighetshaverne i fremførte verk. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs rettighetshavere gis et grunnlag for å kunne skape nye musikkverk.

TONO eies og styres av sine medlemmer, som er komponister, tekstforfattere til musikkverk, og musikkforlag.

Rettighetene til musikkk i scenekunst/teateroppsetninger forvaltes ikke av TONO (med mindre musikken er innspilt og har blitt spilt på radio, se GRAMO). TONO har en avtale med NTO (Norsk Teater og Orkesterforening) som kan være gjeldende i enkelte tilfeller. Når man produserer/komponerer musikk for andre som ikke er tilsluttet NTO, så har man ansvar for selvforvaltning selv både for komponisthonorar og rettigheter i etterkant.

Turné

Turneen kan også deles opp i flere deler. Begrepet brukes også generelt når en forestilling spilles utover premieren på andre steder enn produksjonsstedet

Uforutsette utgifter

En post på budsjettet for å ta høyde for utgifter som kan dukke opp ila produksjonsperioden. Det er normalt med en diversepost/uforutsette utgifter i budsjettet på 5-10% av totalbudsjettet.

Underskuddsgaranti

Når en finansierende instans bevilger det gitte beløp bare hvis prosjektet går med underskudd. Det vil si at prosjektet ikke kan gå i overskudd når det bevilgede beløpet fra denne instansen er regnet inn. FFUK (Fond for utøvende kunstnere) er en slik instans.

Utbetalingsplan

Kan f.eks settes på kontrakten til de involverte i et prosjekt (dersom likviditeten ikke er god) slik at honoraret utbetales i flere omganger.

Veiledning

Veileding kan defineres som en målrettet aktivitet der veilederen har et meransvar for kvaliteten i samtaleforløpet. Veiledningen baserer seg på et avtaleforhold og er derfor kjennetegnet av både struktur og progresjon.

Veiledning kan sees på som en måte å stimulere veisøkerens (den som blir veiledet) sin egen læring. Til forskjell bærer rådgivning mer preg av at rådgiver kommer med forslag/råd.

Visning

Visning av en scenekunstforestilling: hver forestilling er en visning (for publikum)

Økonomi

Økonomi kan ha flere betydninger:

Med for eksempel «den norske økonomien» forstås økonomi som et økonomisk system, bestemt ved den måten produksjon og omsetning foregår på. Eksempler på slike systemer er naturaløkonomi, markedsøkonomi og planøkonomi.

Når man sier at noen studerer eller forsker på økonomi forstås økonomi som det vitenskapelige studium av økonomiske forhold. To grener innen studiet av økonomi er bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi.

Når man sier at noen har god eller dårlig økonomi forstår man økonomi som en økonomisk tilstand, det vil nærmest si den mengde ressurser som disponeres, med andre ord hvor høy inntekt og formue for eksempel en husholdning har.

Åndsverksloven

Åndsverkloven, lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk m.v. Regulerer den enerett som forfattere, vitenskapsmenn og skapende kunstnere har til utnyttelse av de verk de frembringer, se opphavsrett. Et nytt lovforslag av 2017 skal erstatte loven fra 1961.

Loven inneholder regler om vern for fotografiske bilder og om den avbildedes rett til eget bilde, regler om vern for databaser, regler om utøvende kunstneres og film- og fonogramprodusenters rettigheter til sine prestasjoner, om kringkastingsinstitusjoners rettigheter til sine sendinger samt regler om vern for visse pressemeldinger fra utlandet.

Et åndsverk er noe man skaper innenfor et preg av individuell skapende virksomhet. Det må ligge en skaperinnsats for at det skal kunne kalles et åndsverk. Både musikk, film, tekster og dataprogram vil ofte ha vern som åndsverk.

Månedens profil: Jan Holden

”Å være nok i kraft av seg selv”… alt er i bevegelse.

Jan Holden fikk ”Corner-bolten” ved julebordet 2017. Og ikke helt uventet. Jan gjør mye for mange og har lite fridager i løpet av et år. Etter å ha spurt Jan om å lage et intervju med han i lang tid gikk han med på det etter at han kanskje skjønte at han betydde noe for veldig mange og spesielt har han gitt mye av seg selv til Cornerteateret. Cornerbolten, som er delt ut en gang tidligere, var en måte å vise han takknemlighet på vegne av det frie scenekunstfeltet og hele huset på Cornerteateret.

Vi møttes i Tivoli hvor han satte seg rolig ned og begynte å fortelle…
Jan er født i Norge, men vokste opp i Twickenham, nordvest i London. Hans far arbeidet i filmbransjen og hans mor gikk på skøyter når hun var ung og nå i pensjonist tilværelsen underviser hun barn på isen. Jan`s far arbeidet med alt mulig innenfor film og for de store filmselskapene, blant andre med regisør Stanley Kubrick. En altmulig-mann med ansvar for alt fra rekvisitter, set-design, kamera og alt arbeid som krevdes rundt en filmproduksjon. Det var litt andre tider den gangen.
Ikke så ulikt Jan tenkte jeg…

Fra Twickenham til Gjøvik
Jan forteller videre at skolene i England var mye mer opptatt av de estetiske fagene og de hadde mye maling, tegning, musikk og teater på 70 tallet. Han forteller at han var alltid frempå når man skulle spille teater og han fikk alltid de rollene han hadde lyst på.

Så skilte Jan`s foreldre lag og han flyttet tilbake til Norge som 13 åring sammen med sine 3 søsken og sin mor. Uten at Jan har noe sterkt forhold til sin far i dag så aner vi at hans kreativitet og hjerte for kunst og kultur kanskje kommer fra faren.

Da Jan kom til Norge i 1979 ble han ”gærningen som ikke kunne språket” og fikk egentlig litt kultursjokk da han første skoledag, uten skole uniform, syntes de andre elevene var veldig respektløse som kalte læreren ved fornavn og avbrøt setningene til andre. ”Det ble en stor omstilling for meg – og teater ble min redning etterhvert” sier Jan.

Jan forteller om en streng skole i England, men også om den britiske høfligheten. Den har han med seg enda – og legger mye vekt i å vise respekt for andre. Han likte aldri skolen i Norge og falt veldig raskt av. I England elsket han skolen med alle de kreative valgene han kunne ta.

Jan forteller om en ungdomstid hvor han lette etter mening i hverdagen, men hvor han fant en teatergruppe i Gjøvik som 15 åring som han knyttet seg sterkt til. Han beskriver hverdagen hvor han skulket videregående for å arbeide med denne teatergruppen som tok han hjertelig imot og ga han opplæring og tillitt. Her arbeidet han med å snekre og bygge kulisser, vaske lyskastere, skru og holde orden på utstyret, leke med lysbordet. Han hadde funnet noe som gjorde han veldig dedikert. Han hadde funnet sin plass.

«Jeg er et dedikert menneske” beskriver Jan. Og dette kan vi andre kjenne igjen.
Så fikk han en vikarjobb på et kulturkontor i Toten. Da ble han kjent med den byråkratiske siden av kultursektoren samtidig som han arbeidet mye med gateteater, håndball VM, reiste på turnè med små farser og var involvert i flere barneteatergrupper. Her fikk han rollen som instruktør og tekniker. Han fikk vikar timer på en steinerskole som engelsklærer som spesial lærer for barn med lese og skrive vansker. Når han ikke hadde jobb tok han like godt å pusset opp hjemme hos folk! OL på Lillehammer ble en markør for arbeidet i teaterfeltet for Jan. Her ble det 19 timers arbeidsdager og hele 56 forestillinger på 10 dager. Det var klart at dette var gøy! Vi var mobile og kjørte rundt i minibuss med en 6 kilos mobil telefon med 1,5 meter høy antenne. Dette ble et gjestespill i Monte Blanche i Frankrike.

Han søkte seg inn på teaterhøyskolen og kom ikke inn.  Heldigvis mener han fordi han egentlig har likt å bli spesialist på helheten. Men det var klart at Gjøvik ga ikke nok utviklingsmuligheter. Han ønsket å gå de veiene som åpenbarte seg for han. Dette ledet han til Bergen da en bekjent sa: ”Jeg leter etter en person til å hjelpe meg i barnehagen”. Så sa Jan ”Ja, dette her det skal gå bra”.

Jan kom til Bergen
Sånn ble han også kjent med teatermiljøet i Bergen og så mye teater de kommende årene. Han forteller at det tok litt tid å bli kjent med folk i Bergen, også fordi han selv ikke beskriver seg som en det er lett å bli kjent med. Dette var tiden (1994-1995) da det begynte å virkelig ulme i Bergen på teaterfronten. På samme tid traff han Solveig og Bergen Byspill som han arbeidet sammen med fram til 2001. Jan fikk en sønn, Julian, som nå er blitt 22 og som betyr mye for han!

I samme periode traff han Jack Markussen. For begge klaffet kjemien og det lange og gode samarbeidet startet hvor de utfylte hverandre. Jan beskriver Jack med varme ord, og beskriver han blant annet som en finmotorisert multikunstner. Dukkenikkernes teaterverksted ble hans andre hjem hvor det også vokste fram et miljø som han regner som sine nærmeste venner i dag. En av de store suksessene var ”Rottefangeren fra Hameln” 1996.

Så dro Jack fra Bergen i 2012. Nødvendigheten av endring førte Jack til Stamsund hvor han stort sett har sluttet å arbeide med teater. Det var som å miste en kjempegod venn, støttebjelke og kollega beskriver Jan, selv om de har kontakt fremdeles. Det var som et kjempetap for han og teater Bergen.

Jan arbeidet selvfølgelig videre og hadde alltid arbeid gjennom frigrupper, egne produksjoner, Vestlandske Teatersenter, Hordaland Teater, DNS, Nordland Teater, Figurteateret i Nordland og andre. Jan og Marte Synnevåg driftet verkstedet i påvente av at kanskje Jack kom tilbake. Men det gjorde han ikke. Da Jack la ned Dukkenikkerne tok Jan og Marte over og drifter verkstedet i dag med driftsmidler fra Bergen kommune, nå under navnet Dukketeaterverkstedet med Gabrielle Barth og Monika Solheim i styret. Et knutepunkt for dukkemaking, sying av kostymer, et finverksted og et sted hvor man løser praktiske utfordringer på og rundt en produksjon. Samt en arena der alle kan komme og få hjelp og bistand til det de trenger, eller bare ta en kaffekopp.

Den vanskelige tiden 
Jan snakker åpent om tiden som kom hvor han mistet troen på seg selv og arbeidet han gjorde. Det ble vanskelig å se meningen og ble sterkt selvkritisk, selv om han har alltid vært det. Han forteller med en stoisk ro hvordan han måtte få hjelp av både psykolog og hvor han gikk inn i en tung tid med sykemelding, som han aldri har hatt før eller siden.

Tiden som kom gikk ut på å arbeide seg igjennom utfordringene, tankene og depresjonen. Han klarte ikke å tenke positivt og forklarer at dess mer positiv andre var dess verre ble hans tanker. Det ble veldig vanskelig å finne ut hvordan man taklet utfordringene.

Jan møtte buddhismen, Nichiren Daishonins buddhisme gjennom SGI Norge. Og det ble hans ryggrad og integritet. Buddhismens filosofier er noe han i dag lever etter, men som alltid har levd i han.  Å akseptere andre selv om man ikke er enig, å akseptere de valg vi gjør og de virkningene de forårsaker – og stå for de valgene – akseptere alt som kommer. Ikke naivt, men at man kommer til å møte utfordringer, for de er selvskapt.

Jan er et tilgivende menneske. Mange følelser er i sving hele tiden og mye har skjedd fordi han selv har tatt valg. Står man i de valgene – kan det gi en positiv utvikling.
I møtet med Buddhismen ble livet mye bedre og tydeligere. Han åpnet seg og lærte å mestre det som var tungt. Og et ordtak som kom til å bety mye for hvordan han arbeider i dag: Å være nok i kraft av seg selv! Å gjøre om gift til medisin.

Tiden som kom gikk ut på å arbeide seg igjennom utfordringene, tankene og depresjonen. Han klarte ikke å tenke positivt og forklarer at dess mer positiv andre var dess verre ble hans tanker. Det ble veldig vanskelig å finne ut hvordan man taklet utfordringene.

Jan møtte buddhismen, Nichiren Daishonins buddhisme gjennom SGI Norge. Og det ble hans ryggrad og integritet. Buddhismens filosofier er noe han i dag lever etter, men som alltid har levd i han.  Å akseptere andre selv om man ikke er enig, å akseptere de valg vi gjør og de virkningene de forårsaker – og stå for de valgene – akseptere alt som kommer. Ikke naivt, men at man kommer til å møte utfordringer, for de er selvskapt.

Jan er et tilgivende menneske. Mange følelser er i sving hele tiden og mye har skjedd fordi han selv har tatt valg. Står man i de valgene – kan det gi en positiv utvikling.
I møtet med Buddhismen ble livet mye bedre og tydeligere. Han åpnet seg og lærte å mestre det som var tungt. Og et ordtak som kom til å bety mye for hvordan han arbeider i dag: Å være nok i kraft av seg selv! Å gjøre om gift til medisin. 

Veien videre:
Så kom tiden hvor jeg ble tatt opp i Skuespiller- og Danseralliansen. Siden jeg ikke hadde formell utdannelse tenkte jeg at jeg ikke fikk jobben. Men på turné begynte han å legge inn og samle erfaring fra lang tid tilbake. Så ble jeg ansatt som 1 av 10 skuespillere i Norge! Utrolig tenkte han, en boost i selvtilitten. Nå begynte ting å løse seg for Jan. Han gikk også inn i et samarbeid med Jorunn Lullau og Steinar Thorsen med Kompani 13 som frembringer nye forestillinger jevnlig.Tradisjoner som Jan har vært med å skape er noe han verdsetter stort i dag som blant annet Dukkenikkernes Juleevangeliet som har gått siden 1999, Familiedagen på Siljustøl, Julens magi!

Hva gleder du deg til:
Kjell Hammerø har skrevet et filmmanus, som jeg skal være med i forteller Jan. Det blir innspilling denne sommeren og skal bli en skrekk/thrillerfilm som har sin premiere i 2019. Her har Jan en av hovedrollene. Han elsker å arbeide på film set. Der gjør alle en fantastisk jobb og det er veldig inspirerende å oppleve. I tillegg så gleder han seg til å få mer tid til å dykke under havet, han er lidenskapelig opptatt av vektløsheten han opplever under havets overflate. Ellers gleder jeg meg til alt som kommer av gleder og overraskelser, jeg ønsker meg nemlig et godt og lykkelig liv. Jeg gleder meg også til å kunne jobbe mer med å sette lys på forestillinger, det er noe magisk som skjer når en kan lage stemninger med lysene.

Jan`s drømmer:
Han kommer aldri til å slutte å arbeide. Han ønsker også å glede flest mulig. Egenproduserte ting er ikke Jan`s greie, men han arbeider mye med andre. Å hjelpe andre er alltid en drøm. Musikaljentene imponerte meg med sin iver når de presenterte sitt prosjekt, Julens magi,  for 5 år siden og å kunne få være med på å påvirke deres holdninger til kultur, hverandre og samarbeid har vært magisk. Han forteller også om et eget prosjekt han ønsker å gjennomføre som han kaller ”13 bilder om døden”. Mye er enda råutkast, men han vet akkurat hvordan det skal se ut og det skal bli en rørende, poetisk, morsom og filosofisk sak.
Jan gjør jo mye med Kompani13 og mange andre samarbeid også. Jeg er veldig heldig som har blitt tatt inn i varmen av Festspillene på Siljustøl. Kunstnerisk tilrettelegging

Kjempegøy – temaet er fugler i år. Det var nesten 2000 mennesker der i fjor! Og det er en sann glede å se 2000 mennesker vandre rundt i området der de smiler fra øre til øre.

Jan forteller hvorfor han tror han fikk Cornerbolten…
Tror ikke det er så mange som vet hva CornerBolten er, men.
Jeg gjør jo mye på Cornerteateret og er selvfølgelig glad for det. Jeg er en omgjengelig fyr som prøver å løse problemer istedenfor å skape de. Jeg kjenner huset fordi jeg hang her når det ble satt opp. Jeg er en som tar seg tid kanskje? Alle har vi påvirkningskraft, og jeg har kanskje påvirket andre i mine møter med dem. Hvordan vi smiler til hverandre, hvordan vi møter hverandre ( det handler om respekt og ydmykhet). Å møte så mange forskjellige mennesker er en gave som jeg ville ikke vært foruten.

Hva ville du tilført scenekunstnerne i Bergen?
Jan har hatt en tanke som han mener Bergen bør være de første til å få til. Bergen, første by i Norge som har skattefritak for kunstnere som fyller en del krav i forhold til ansiennitet, erfaring og alder. En form for kulturborgerstipend! KULT om Bergen kommune kunne vært de første!

Bergen har utviklet gode kompetanse- og utviklingsarenaer som Cornerteateret, Wraphuset og Dukkenikkernes verksted. Men det er vanskelig å overleve i Bergen. Det må tilrettelegges for at scenekunstneren kan overleve her.

Til slutt vil jeg gjerne takke alle som gjør Bergen til en interessant kulturby å bo i. Alle som yter mer enn det som er forventet av de, de som har kjærlighet og lidenskap til scenekunsten.

Jan greier det fordi han har lite fridager i året og fordi…
Jan sa JA, dette her det skal gå bra 😉  

Månedens profil: Ingrid Saltvik Faanes

Proscen har valgt å presentere Ingrid Saltvik Faanes som månedens profil hos Proscen for februar/ mars 2018. Ingrid har vært tilknyttet Proscen både gjennom PROProdusenten og i samarbeid rundt Frontlosjefestivalen. Hun har vært seminarholder for Proscen flere ganger og involvert i flere av våre prosjekter. Hun er en av initiativtakerne bak Frontlosjefestivalen 22.-23. februar 2018. I den forbindelse ønsket vi å sette fokus på Ingrid, fordi hun er både dyktig, har et interessant blikk på scenekunsten og er initiativrik i sitt arbeid!

Hvorfor gikk du veien innenfor scenekunst?
Eg vaks opp på gard, men det appellerte meir å vere på vernissage enn i potetåkeren (mor mi var kunstnar, og bror min var heldigvis odelsgut).

Som den mellomste i søskenflokken, måtte eg kreve merksemda mi – det kom fort eit eksponeringsbehov. Eg elska å kle meg ut som barn (og vaksen, who am I kidding), på loftet stod ei stor eske med gamle kjoler og rufsete parykkar. Eg har eit sterkt minne av at eg «spelte inn musikkvideo»; eg sprang rundt i hagen og sang på engelsk (eller gibrish som mor mi trudde) og hadde kledd meg ut som ei stjerne med hårbørste til mikrofon. Slik forsvant eg inn i ei ny verd.

Da alle andre i bygda gikk skirenn eller sparka fotball, spelte eg teater (Ungdomslaget var berre for u.skolen og opp, lange år med venting altså). Eg var ho rare med (ludo) grøne kordfløyelsbukser, ikkje spesielt kult på bygda.

Eg kom heim da eg starta på dramalinja på Inderøy VGS. Det var forresten der eg vart kjend med Ragnhild, min makker i Frontlosjen. Men eg vart lei av å få karakterer på å spele teater, men eg var ikkje lei av teater. Derfor starta eg på teatervitskap i Bergen. Og sidan har eg vore her. Eg pleier å seie at Bergen var min første kjærleik.

Hva er ditt ankerpunkt i scenekunstfeltet for deg?
Mennesker klarar seg ikkje utan kunst og kultur. La oss gjere eit eksperiment: tenk på tre ting du ville tatt med deg til ei aude øy.

(tenkepause)

Dei fleste vil nok svare noko praktisk som aukar sjansane for å overleve, men òg noko å finne på, slik at ein ikkje blir koko. Eg ville tatt med kniv, noko til å samle vatn i og ei eske med uklednigsklede. Altså noko praktisk og noko kultur.

Min personlege motivasjon ligg mykje i kven eg er. Eg har eit medfødd organisator-gen, noko som kjem godt med til planlegging, systematisering og lister. Eg er sosial, noko som kjem godt med sidan grunnprinsippet i scenekunsten består av mennesker. Eg er kreativ, noko som generelt kjem godt med i kunsten. Mange har spurt meg kvifor eg ikkje vart kunstnar. Det er jo aldri for seint for å finne ut kva ein vil bli når ein blir stor.

Hva er dine tanker rundt scenekunsten i dag basert på utfordringer, gleder og begrensninger?
Utfordringar: Vanskelig å bli høyrd eller sett om ein ikkje ikkje lagar kontroversielle overskrifter. #dennyemediekvardagen #likogdel #ekkokammer #gull #grønneskoger #ilovetheatre #wenchefoss #trineskeigrande #brunost #erdetfortsattnokonsomlesdette #gratulerer

Og framsyningar som er ti minutt for lange kan vere veldig utfordrande.

Gledar: Alle dei framsyningane ein trudde skulle vere totalt uinteressante – kanskje på grunn av dårleg formidling, men som visar seg å vere ein perle. Og ein skulle ønske framsyninga var ti minutt lenger.

På veg til ei aude øy?

Begrensningar: Det er få prøvelokaler i Bergen kor ein kan bu seg inn og dermed lage scenekunst som verkelig gå inn i materien.

Fortell om Frontlosjefestivalen. Hvorfor trenger vi enda en festival? Hva skal denne fylle…
Gjennom supporterbloggen Frontlosjen.com har vi vist ei interesse for underskogen og dei ferske stemmane i den frie scenekunsten. Da vi var lei av å berre vere på internett, ville vi finne på noko IRL, og festival er gøy! Redaksjonen vart fort samde om å lage ein festival med ferske framsyningar av ferske scenekunstnarar.

Vi har mange stødige scenekunst-institusjonar i Bergen, men få arenaer som samlar det frie feltet. Det kan vere lett å gå seg vill som fersk scenekunstnar, og gjennom Frontlosjefestivalen får dei tillit og rom for å vise kva dei har å by på. Slik kan det bli enklare å markere seg på kartet. Det er viktig for oss at festivalen blir eit kvalitetsstempel aktørane kan ta med seg vidare i karrieren.

Foto: Magnus Halsnes

Med høg pinjata-faktor skapar vi god stemning og ein lavterskel arena for publikum å entre, utan at det skal gå på bekosting av kunstnarisk kvalitet. Vi trur sterkt på at eit godt miljø skapar betre kunst!

Hva er dine ambisjoner for framtiden?
Eg hadde som ambisjon å bli den media ringer når dei treng ekspertuttalingar. Men da Aftenposten ringte for å høyre min ekspertise om revy – eg skreiv jo masteren min i teatervitskap om revy – var det til slutt Tom Sterri som fekk uttale seg som ekspert da artikkelen kom på trykk. Så da stod eg att med to val: bli Tom Sterri, eller inspirere på anna vis. Eg konkluderte med at det siste var mest realistisk.

Uansett kva prosjekt eg jobbar med, håpar eg at det er på ein måte som kan gjere at kunsten påvirker folk. At dei blir litt klokare, kjenner på nye kjensler, blir provosert, tenker noko nytt, blir rausare, og går heim og skapar ei betre verd. Følger gamle damer over vegen, forbruker mindre plast, stoppar seksuell trakassering, eller ringar på hos den nye naboen frå Syria. Og slik kan kunsten redde verda.

Månedens profil: Arild Brakstad

Jeg venter på Arild Brakstad i foajeen på Cornerteateret. Den høye mannen med løs gange og høy latter kommer plutselig inn døren. Om du har møtt Arild Brakstad før vet man at han har evnen til å tøyse om det meste og provoserer gjerne. Helst gjennom humor! Men han har mye på hjertet og etter intervjuet sitter man igjen med et inntrykk av en person som reflekterer mye og er raus i forhold til sitt arbeid, og for fellesskapet i Bergen. Som i alt Arild gjør, så har han evnen til å se humoren i alvoret eller rett og slett, alvoret i humoren. Hans bakgrunn på utdanning er antropologi, teatervitenskap og krigen i Libanon.

Hva gjorde at du havnet i scenekunstfeltet?
Det er musikken som gjorde at jeg havnet i scenekunstmiljøet. Min første opptreden var i Arna i 1997. Før det hadde jeg egentlig bestemt meg får å selge musikkutstyret mitt – jeg skulle ta livet mitt.  Arild forteller at den mannen som skulle kjøpe musikkutstyret hans lærte han hvordan han skulle bruke utstyret. Jeg lot dermed være å selge opptaks-maskinen og beholdt livet mitt. Dette ble kanalen jeg kunne uttrykke meg gjennom. Satt oppe til 4 om natten og gikk på jobb klokken 7 på Toro. Da ble det resultater av!

Jeg hadde på dette tidspunktet ingen kontakt med scenekunstfeltet – trodde Teatergarasjen var parkeringshuset til DNS. Etterhvert begynte jeg å sette sammen biter av det som til slutt ble Svartediket. Ville lage noe storslagent! Først da Svartediket ble en del av festspill programmet til DNS i 2010 skjønte jeg at jeg hadde truffet blinken. Plutselig var jeg blitt dramatiker og debuterte med et av de mest omtalte stykkene i Bergen de siste tiårene. Men egentlig hadde jeg ikke peilingen og jeg diltet litt etter under produksjonen. Hadde det blitt satt opp i dag hadde det blitt et helvete. Arild ler høyt! Skuespillerne og alle ble jo plutselig eksperter på Black Metal – men det var jo egentlig bare jeg og Gaahl som kunne dette. Jeg skjønte at jeg hadde lite erfaring og ville lære meg mer om teater og produksjon. Så jeg begynte å hilse på folk…

Risiko er Arild`s kunst
Det finnes en kunnskap og en erfaring i scenekunstfeltet som er viktig å ta del i naturligvis. Men det er viktig å holde på sin unike tanke og ide. Dette bidrar ikke fellesskapet til.
Jeg bruker lengre tid til å komme fram til noe unikt enn tidligere. Det er så mye støy med søknader og i feltet ellers. Det er ikke lett å være kompromissløs. I dag tenker også jeg mer på praktiske ting i en produksjon og former prosjektene rundt mulighetene som finnes og ikke bare umulighetene. Men jeg er fortsatt aggressiv på dette med egenart og trekker meg fort unna hvis jeg merker at det er sukkerlake og kirkekonserter på gang.

Andre tenker kanskje form og det praktiske først – men jeg tenker heller å være meg selv så mye at det blir interessant for andre før noe annet. Når jeg våkner om morgenen så tenker jeg kun på ”risiko”. Det å tørre å ta risiko og tenke at jeg skal gjøre noe som ikke er gjort før, men samtidig være ekte å finne det menneskelige. Kun ved å anerkjenne andre får man anerkjennelse selv. Gjennom Det Sorte Gullet har jeg vist risiko ved å blottlegge meg selv. Utfordringen blir for neste forestilling å finne det risikable igjen  – ikke bare at det skal spilles, men at noe også står på spill.

Et mer ambisiøst scenekunstfelt
Scenekunstfeltet i Bergen må være mer ambisiøse og tørre å gjøre vanvittige prosjekter! Jeg merker meg at mange er mer opptatt av å forme prosjektet etter mulighetene som finnes istedenfor å forme ideen etter umulighetene.
Jeg uttrykte for eksempel på DNS at jeg hatet musikaler – til tross for at det var det jeg leverte med Svartediket. Man må hate noe som har vært for å lage noe nytt av det. Savner dette aspektet blant de unge – opprøret til det de hater. Dette mangler mye i scenekunstfeltet også. Av motstand og opprør kom punk og metal. Det er borte i dag fordi fellesskapet omfavnet det. Fellesskap dreper alltid det unike.

Jeg må inn i meg selv og se hva kan jeg kan komme med som er på tross av fellesskapet – når jeg skaper. I dag er kanskje ikke kunst nødvendigvis hva du lager – kunst er når du blir deg selv så mye at det blir interessant for andre. Alle vil ha mer av alle. Mens malerier er forbundet med materialisme og jeg tror ikke folk vil ha det mer.

Jeg har en salgsevne som jeg ser veldig mange kunstnere ikke har. Har alltid vært villig til å ta mye risiko i livet mitt. Derfor har jeg kanskje fått innpass i både næringslivet og TV. Her trenger ingen en som de selv kan være. Skal man tjene penger må man ta risiko og tenke volum. Er du bare med på èn liten ting kan du ikke klare det. Det er grunnen til at jeg involverer meg med mange fordi gjennom volum kommer livsgrunnlaget – muligheten til å leve av kunst og et liv i sann frihet.

Hva begrenser kunsten?
Arild mener at Proscen er det apparatet som skal tilrettelegge rammene for kunstneren. Men innholdet må være hensynsløst og utarbeides av kunstneren. Han mener at kunstneren har for mye fokus på rammene. Og når rammene får større betydning istedenfor innholdet da bærer vi feil av gårde. Vi må ikke bli flinkest til å lage rammene rundt noe som kanskje er et dritt-bilde. Vi må lage mer progressiv kunst som fyller de rammene byen har å tilby. Arild ler høyt og jeg skjønner at han mener det ikke helt alvorlig, men han har alltid en brodd i det han sier som henger igjen i bakhodet.

”Vi kan ikke bare legge merke til hverandre – noen må legge merke til oss også”

Ambisjoner for framtiden?
Mine ambisjoner ligger på vegne av miljøet i Bergen og ikke bare meg selv lengre. Man må kaste seg på børsen og generere verdi av det man holder på med – uansett. Nå utvikler jeg en Metal Opera om hvordan man kan overleve på planeten Mars i samarbeid med forskere fra hele verden. Mest av alt fordi jeg kan tenke så ekstreme tanker at partikkelreaktoren i Cern går varm, men også for å ligge noe viktig i arbeidet mitt. Kunst skal ha en betydning og ikke bare gi mening til seg selv.
Har blitt flinkere til å se hva som utfordrer meg! På Fringe Norway fikk jeg for eksempel sett to flotte forestillinger som satte spor i meg. Ser mer forestillinger nå enn før og vet at jeg var et elendig publikum. Ofte klappet jeg ikke. Kunstnere har godt av å bli ydmyket. Å tenke ”Åh, hvordan gjorde de det? Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før”? Å bli ydmyket på en kreativ måte. Vi kunstnere i Bergen har godt av å se at andre har gjort noe i årevis og vi har ikke engang begynt å lage kunst for verden – utenom black metal da.

For meg virker det som om at scenekunstfeltet faller i det man begynner å se østover. Kunstneren reiser til Oslo når de ønsker å bli utvannet. De reiser for fort til Oslo og for seint tilbake!
Det verste jeg hører er når kunstnere sier at de ikke trenger å tenke så mye på billettsalget fordi de fikk penger av kulturrådet. Da tenker jeg at man burde finne seg noe annet å gjøre. Det er ikke derfor man får penger, for at man skal slippe å tenke på ting. Gjennom stor kunst kommer pengene, tenker jeg. Men skal tørre å tenke så stort at det er helt vanvittig! Kunst som ikke er sinnssyk og preget av galskap er skapt av de middelmådige. All stor kunst er skapt av geniale personer og jeg kan bare håpe at jeg over tid føyer meg inn i rekken.

En kunstnerisk bartender
Jeg mener opera og Humorlabben på Vaskeriet hver tirsdag henger sammen og ikke skal skilles. Teater, backstabbing, alkoholisme, sex og sjalusi. Alt som skal til for å lage en god opera. Jeg elsker dette og fnyser av kunstnere som sitter hjemme og dikter opp historier om personer som ikke gikk overens med faren sin. Da liker jeg heller å stå der som en kunstnerisk bartender – lytter til livets sanne drama, trøste litt, før jeg snur meg å  mixer nye drinker i scenekunsten. Blander metal, opera, psykisk helse, humor, alvor, musikaler, stand up…
De som diskuterer hva som ikke er kunst og ikke, alltid har fast jobb, legger seg kl 2230 – hadde ikke en sjanse uansett. Skal man skape kunst må man ta risiko – økonomisk, mislikt, nervesammenbrudd, avslag fra kulturrådet, miste alle venner…

Mitt motto: Prøve ut ting og se om det eksploderer!

 

Månedens profil: Tor Christian Bleikli

 

Jeg møter Tor Christian Bleikli for et intervju i foajeen på et hotel i Bergen. Det passer jo egentlig godt med tanke på Highway Hypnosis – det siste tilskuddet av produksjoner for Transiteatret-Bergen.

Før vi går videre i samtalen om arbeidet presenterer vi Tor Christian Bleikli. Han er utdannet skuespiller fra Bergen Teaterskole -96), UiB (Teatervitenskap), og har arbeidet aktivt som skuespiller siden han var 22 år og ble tett knyttet til nye former og uttrykk gjennom mye arbeid i Berlin på 90 og 00 tallet.
Min første skuespillerjobb fikk jeg i 1995 og spilte med Frode Rasmussen og Helge Jordal på Komedieteateret og jeg var 22 år. Jeg tenkte ikke mye på hva jeg gjorde, men hadde en veldig driv.

Så traff jeg Tore Vagn Lid som studerte og arbeidet i utlandet. Han inviterte meg på en tur til Berlin i 1998 som skulle bli en skjellsettende tur for meg. Hele teater Norge hadde vel hodet et helt annet sted enn mot Tyskland og Berlin på den tiden. Den bølgen kom kanskje 10 år etterpå. Men det var på denne tiden at byen på sitt mest spennende!
Jeg var så heldig at jeg fikk med meg Volksbühne, Carstorf, Schlingensief, Barakke D og alle de spennende tingene som skjedde i byen da. Blant annet biomekanikk og Meyerhold. Jeg gikk praktisk inn på biomekanikken og tenkte på det som et treningssystem. I denne fasen oppsøkte jeg mimesenteret i Berlin hvor jeg var hvert år i flere år basert på arbeidsstipend jeg fikk. Dette ble for meg en autodidaktisk tilleggsutdanning.

Så mistet jeg etterhvert kanskje litt interessen for biomekanikkens estetikk, og det fremstod på et tidspunkt for meg mer som en fetisjisering av bevegelser – et alternativ til annen trening. Man kan nok se på arbeidet vi gjorde fra 2005 og framover at dette ikke ble et framtredende element på selvs spillet, men tenkemåten i biomekanikken er fremdeles med meg i mye.

Tor Christian mener helt klart at en 25 år gammel skuespiller er opptatt av andre ting enn en 43 år gammel skuespiller. For han har det aldri vært slik at han har tenkt ”nå skal jeg spille teater”.Engasjementet har alltid lagt i å bygge opp større og mindre prosjekter. Jeg er mer opptatt av å være en del av prosjektet enn å være opptatt av å være på scenen eller bli skrevet inn i roller.

Et eksempel her er DUB prosjektet som har vært et forsøk på utvikling av en ny genre. Da prøver man jo å oppfylle kravene til en slik genre, heller enn å realisere hver enkeltes skuespllerdrøm. Her kom vi fort fram til at det var helt nødvendig å ha med barn på scenen, og at det var disse som stod i sentrum for handlingen. Vi tenker mye konseptuelt om teater og det er konseptet som alltid skal fram – det er det vi arbeider med. Husker da vi arbeidet med Maktens Anatomi at jeg sa at om det viser seg at vi trenger fire hunder på scenen så er det det vi gjør.

Tt-B drives til daglig av Tor Christian F. Bleikli og Tore Vagn Lid er kunstnerisk leder. Tt-B utgjør et nettverk av kunstnere bestående av regissør, lyd-, lys- og videodesignere, animatører, scenografer, skuespillere og musikere som i all hovedsak jobber med utgangspunkt i Lids/Tt-B`s stykker og konsepter.

Tt-B har produsert spennende scenekunst i årevis, over 25 produksjoner, og det er lett å gå seg vill av informasjon på hjemmesidene deres. Vi lar derfor Tor Christian forklare …

Highway Hypnosis, vårt aktuelle prosjekt, er siste ledd i et flerårig-samarbeidsprosjekt med Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PUK) og KhiO. Forestillingene ”U-DUB”, ”Kunsten og høyre saman” og ”Highway Hypnosis” – er konkrete resultater av samarbeidet, og blir alle vist KhiO (Teaterhøgskolen) i disse dager. Highway Hypnosis får premiere på Logen i Bergen 6. Januar i samarbeid med Hordaland Teater.

Tor Christian er engasjert i omtalen av Highway Hypnosis. Inngangen til aktørene har vært forskningsbasert. De har utviklet et produksjonsapparatur og en måte å arbeide på som de vil gå videre med i flere episoder. I Highway Hypnosis har vi bl.a. arbeidet med fenomenet hypnose. En type sannhet.

Måten vi bruker enkel teknologi, minnekort, pc og vår egen mobil til å filme med har utviklet seg til å bli et slags manifest – som danner grunnlaget for en kunstnerisk retning eller en slags kulturell bevegelse. Alle skjermene i forestillingen er en del av virkeligheten. Det kom fort fram under workshopen at vi daglig legger oss under en type suggesjon, som når vi synker ned i sofaen og bare ser på det som er på skjermen, interessante samtaler og situasjoner hvor vi greier å utelukke andre inntrykk.

Teknologien har infiltrert seg mer i våre liv enn det vi har greid å forstå. Unge mennesker er i dag blitt sine egne filmskapere. De sitter hjemme med lekser mens de har kompisen på ipaden hvor de kan føre videre samtale. De beveger seg i rommet mens de spiller og iscenesetter seg selv mens de hele tiden passer på å være i bildet selv uansett hva de driver med.

Hva gjør vi som teaterkunstnere i en slik verden og hvordan forholder vi oss til det? Dette er visuelle virkemidler og for 15 år siden var ofte spørsmålet: ”skal vi ha video med eller ikke”? Dette er jo ikke et spørsmål lengre. Spørsmålet er heller hva som er reelle rom og hva er virkelighet?
Selv om vi legger til dette en presepsjonsestetisk tanke så vil man kunne si at bildet på skjermen er falsk mens å sitte å snakke sammen rundt er bord er virkeligheten. Men hva gjør dette med opplevelsene våre?

For oss har det alltid vært viktig å tenke nytt og å arbeide i dybden av det vi gjør.
Tt-B har forsøkt å arbeide imot en forventning basert på hva man selv tenker er en forventning. Dette har alltid vært impulsen vår. Vår første skikkelige produksjon 2001 var Maktens Anatomi og neste som var Walk Cat, Walk! var totalt mot det som ble forventet. De sto totalt mot hverandre og man skulle lete med lys og lykter for å finne likheter.

Transiteatret-Bergen er jo ikke en tradisjonell teatergruppe. Det har vi aldri vært. Bergen kommune omtaler oss gjerne som en tverrfaglig sammensetting – som er helt riktig.
F.eks i Highway Hypnosis hvor vi har med pianisten Torleif Torgersen som skuespilleren. Han har gått hele sitt liv i musikkverden og er professor i klaver ved Grieg Akademiet. Han trer nesten umerkelig inn i en skuespillers rolle.

Dette synes jeg er mer spennende enn at en person som ikke kan spille piano går inn i hans rolle…fasinasjonen ligger i at han faktisk kan spille. Selvfølgelig også hvordan han trakterer de enkle ting i forhold til publikum som veldig mange skuespillere stryker på!

Jeg tror det ekshibisjonistiske behovet for å vise seg fram som skuespiller skinner lett igjennom. Jeg har veldig respekt for skuespilleryrket – men tenker ofte på at jeg ikke vil havne der. Da jeg var med i Kong Lear på DNS i 2014 var det veldig deilig å bare være skuespiller. Mange kritiserte den for å være navlebeskuende – 11 skuespillere som skulle gjøre Shakespeare på forskjellige måter hver dag. Men det er jo mest gøy for de som merker at man faktisk gjør noe nytt hver dag. De som besøkte forestillingen en kveld ga jo blanke faen i om skuespillerne gjorde det annerledes dagen etter. Her er vel litt kjernen i det jeg beskriver.

Min rolle i Transiteatret er flere, og jeg fungerer både som daglig leder og produsent. Jeg har også tidvis rollen som dramaturg og caster og kunstnerisk medvirkende. Dette er mange roller, men det er sånn det er å drive et prosjekteater. Vi arbeider mer og mer workshop basert og intensivt i perioder og frigjør tid til annet i andre perioder. Tore komponerer musikk eller skriver mens vi turnerer, caster, søker midler, sender rapporter eller skaffer flere spilleoppdrag. I dag kommuniserer jeg for eksempel med alle tekniske avdelinger og legger alle de brikkene.

Vi har flere ganger samarbeidet med produsenter, men det er vanskelig å finnen noen med kontinuitet. Og mange av de produsentjobbene føler jeg at jeg gjør like godt selv. Jeg har god kompetanse på området og arbeider tett på det vi gjør. Derfor har vi kanskje også fått igjennom søknadene våre. Kunstuttrykket og produsentjobben jobber hånd i hånd fra starten.

Hvordan blir man en god produsent spør jeg:
Jeg kan gi et eksempel. I 2007 stod Tt-B for produksjon av Brechts ”Die Massnahme” som hadde premiere under  Festspillene i Bergen. Dette var et stort scenemusikalsk verk og det var i samarbeid med bl.a. Divisjonsmusikken i Bergen, solister og et kor på over femti sanger. Et gigantisk prosjekt som skulle gjennomføres med et svært lavt budsjett. Det er klart at om du skal arbeide med så store prosjekter med med så lite ressurser som vi hadde, så må det få konsekvenser. Vi fikk enorm oppmerksomhet, mye presse og det ble en kjempesuksess! Men vi var så utslitte etter festspillene at vi takket nei da forespørselen kom for oppføring under Festspillene i Berlin (samme høst). Vi greide rett og slett ikke å stable oss på beina på så kort tid. Men vi fikk heldigvis enda en henvendelse fra festspillene i Salzburg og spilte der i 2008. I slike situasjoner lærer man å bli en god produsent.

Tor Christian oppfordrer publikum til også å tenke poetisk i forhold til arbeidet de gjør, og jeg har derfor laget et stuntpoetisk innspill fra forestillingen Highway Hypnosis jeg så:

Blå vinger blafrer forbi – en to tre lyktestolper
Mumling man bare så vidt kan registrere – den trygge følelsen av å flyte med i noe
være en del av noe større i en liten firkant

Hjemmeside

Facebook

Skrevet av Camilla Svingen

Produsentenheten

Proscen bidrar til profesjonaliseringen av produsentleddet for den frie scenekunsten. Vi identifiserer, inspirerer og utvikler nye produsenter, og bidrar til at disse kan virke i det frie scenekunstfeltet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi tilbyr medlemmene våre

  • Gratis veiledning i søknadsskriving, markedsføring og budsjettering
  • Et nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt
  • Produsentrådgivning om turnèplanlegging, søknader, budsjetter, profilarbeid og markedsføring
  • 2 ganger i året gir vi tilbud om dyptgående søknadsveiledning med eksterne erfarne fagpersoner
  • Gratis workshops og seminarer gjennom hele året
  • Formidle kontakt mellom scenekunstprosjekter/ kompani og aktuelle produsenter og arrangøre
  • Gir mulighet for å være med i vårt PROProdusent program
  • Subsidierte leiepriser på scener på Cornerteateret inkludert liten teknisk pakke
  • Gode rabattordninger på hotell, trykking, fysioterapi, billetter, leiebil og teknisk utstyr
  • Et nasjonalt register over produsenter for det frie scenekunstfeltet

«Hadde det ikke vært for Proscen så hadde jeg ikke blitt produsent i det hele tatt! – Jeg har blitt synliggjort som produsent og blitt introdusert for mange mennesker og oppdrag.»

– Hjørdis Steinsvik, Produsent

Kunstnernes arbeidsbetingelser

Proscen er i tett dialog med det frie scenekunstfeltet, tilpasser seg endringer, samler ressursene og fanger opp nye strømninger. Vi bidrar med å bedre betingelsene gjennom kurs- og seminarvirksomhet, rådgivning og ytelser av produsenttjenester. Det er Proscens interesse å arbeide for kunstnernes vilkår.

  • Være høringsinstans og talerør inn mot myndigheter og i den offentlige debatten omkring fri scenekunst
  • Styrke medlemmenes tilgang på produsenttjenester
  • Arbeide for samarbeid med andre organisasjoner som kan styrke medlemmenes betingelser og tilbud
  • Arrangere kompetansehevende og inspirerende tiltak for utøvende scenekunstnere

“Proscen is unique in many ways, with its distinctive approach for supporting the independent performing arts field. It plays a key role in terms of capacity building for artists and producers on the West Coast. A discreet organization with a strong impact!”

– Anne-Cècile Sibuè-Birkeland, Teatersjef, Black Box