Det store bildet i scenekunsten

Melanie Fieldseth sin utredning «Fri scenekunst i praksis» gir oss det store bildet i det profesjonelle frie scenekunstfeltet og her er et utdrag. Teksten er utviklet på oppdrag fra Kulturrådet. Kulturrådets utgivelser omfatter forsknings- og utredningsarbeider med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og forskere på kulturfeltet.

Kjernen i fri scenekunst er og produsere sine egne. Hvilke som produserer forestillinger under kunstneren og kunsten de lager. Den kunstneriske aktiviteten i fri scenekunst strekker seg i ulike estetiske retninger innenfor dans, teater, performance og andre kunstneriske former for iscenesettelse. Framveksten av frittstående kunstnere og konstellasjoner skaper et nytt tyngdepunkt for kunstproduksjon utenfor de tradisjonsrike strukturelle omgivelser som finnes for å realisere og formidle forestillingene, spiller derfor en rolle når det gjelder hva som blir produsert, hvor det blir spilt, og kanskje også hvordan det blir forstått.

Forskjeller mellom den frie og den institusjonsbaserte scenekunsten har historisk sett vært viktige i utviklingen ledelse av teatersjefen og med utgangspunkt i institusjonenes utøverensemble og kunstneriske, tekniske og administrative ressurser. Regissøren for de ulike oppsetningene hører da som oftest ikke til institusjonens egne ansatte.

Det andre feltet er fri scenekunst, det vil si enkeltkunstnere og konstellasjoner som lager forestillinger og utvikler scenekunstinstitusjonene.Det innebærer nye rammer for kunstnerisk arbeid som kunstnerne selv styrer, og skaper grobunn for en ny type infrastruktur. Kunstnere trenger produksjonslokaler og –studioer å arbeide i og arenaer som presenterer forestillinger snarere enn å skape av den frie scenekunstens identitet. I norsk sammenheng betyr ”institusjon” gjerne en produserende institusjon. Framveksten og etableringen av fri scenekunst har bidratt til å forsterke inndelingen av scenekunstfeltet i to distinkte produksjonsfelt. Det ene feltet består av scenekunstinstitusjoner kunstnerskap på eget initiativ. Inndelingen underbygges av at institusjoner og fri scenekunst har ulike modeller for produksjon og er underlagt forskjellige systemer for offentlig forvaltning. Det skaper ulike vilkår for kunstnerisk arbeid og estetisk mangfold innenfor produksjonsfeltene.

 

0 comments on “Det store bildet i scenekunsten

Comments are closed.