Månedens profil: Hjørdis M. Steinsvik

Så lenge jeg kan huske, har jeg elsket å organisere og drive med prosjekter. Fra jeg laget skole (ja, med leksebøker og det hele) for naboungene, rigget opp postkontor på barnerommet til jeg ble med i komiteer, styret i klubber og foreninger, tillitsvalgt og så videre. En gang på vei ut døren til barnehagens foreldremøte fikk jeg beskjed av min daværende samboer å sitte på hendene mine så jeg ikke pådro meg noen verv. To barn og mange år senere er jeg bedre på å organisere for andre enn meg selv, men like engasjert.

Etter videregående var jeg som så mange ikke sikker på hva jeg skulle gjøre, så jeg tok meg noen år på universitetet der jeg fikk med meg en cand.mag-grad i antropologi, psykologi og filosofi. At jeg så bestemte meg for å studere fysioterapi, virket kanskje rart på mange, men for meg var det helt naturlig. Jeg spilte basket og var glad i idrett og bevegelse, men først og fremst interesserte jeg meg for mennesker. Jeg ble også en fysioterapeut som var like interessert i pasientens sinn som kropp (og jeg spør meg fremdeles om det egentlig finnes noe slikt skille). Jeg jobbet i mer enn ti år i Turn og Idrettsforeningen Viking. Det var det perfekte sted for meg – en bedrift i vekst der mulighetene stod åpne og min oppgave var å bygge opp og drive et fysioterapitilbud. Veien var spennende, og til tider bratt og kronglete. Jeg lærte mye om markedsføring, administrasjon og samarbeidsprosjekter. Det er ganske artig å se tilbake på de første plakatene jeg laget – kreativiteten var det hvertfall ingenting å si på. Etter hvert ble vi flere fysioterapeuter og tilbudet vårt vokste. Til slutt måtte vi utvide med et ekstra behandlingsrom, og jeg tegnet vår nye avdeling på IKEA Homeplanner ?.

I tillegg til å være avdelingsleder på fysioterapiavdelingen, var jeg også en del av en stadig voksende administrasjon (treningssenter og idrettsforening) og hadde i perioder ansvar for markedsføring, gruppetreningstilbud, resepsjon og ulike idrettsprosjekter. Jeg innså i løpet av disse årene at jeg var en person med sans for prosjekter – at jeg stadig søker nye utfordringer. Hadde ikke TIF Viking vært så variert og takhøyden for å komme med nye idéer så stor, hadde jeg nok ikke blitt der så lenge som jeg gjorde.

Hvordan havnet så en fysioterapeut i kulturbransjen? Det startet da Fyllingsdalskoret, som jeg sang i, satte opp en stor konsert på gamle Forum Kino. Som leder i planleggingskomiteen jobbet jeg tett samme med innleid regissør Jørn Lavoll. Jeg var også solist på konserten og var så heldig å få veiledning av Bodil Lunde Rørtveit i metoden Komplett Sangteknikk. Jørn og Bodil utgjør komponistduoen SAGN og spurte om jeg ville være produsent på et prosjekt de hadde lyst å gjennomføre; Kryptkonsert i ruinene av den gamle erkebispegården under Nykirken på Nordnes. Rundt samme tid ringte regissør Vibeke Flesland Havre og lurte på om jeg kunne tenke meg å være produksjonsassistent på det nye prosjektet «Folkets festspillscene» og jeg bestemte meg for å søke på PROProdusenten-programmet som Proscen hadde utlyst. Der fikk jeg kyndig veiledning av Gunn Hernes og inngikk et videre samarbeid med Vibeke Havre. I tillegg tok jeg kontakt med Kompani13 som ønsket seg en produsent. Så var jeg i gang og siden rullet ballen videre og etter et års tid sa jeg opp jobben min som fysioterapeut. Mange sa jeg var sprø, men jeg tenkte det skulle gå bra.

Foreløpig har det gått veldig bra. Jeg har blitt kjent med mange mennesker og fått mange spennende oppdrag. Jeg er produsent i Vibeke Flesland Havre sitt kompani VFH-produksjoner som turnerer med barneforestilingen Klovneskrekk og har tatt over prosjektet Folkets festspillescene som nå heter Bergen Borgerscene og har premiere på ny forestilling på DNS i oktober. Jeg er tilknyttet Kompani13 som av og til glemmer at de har en produsent fordi de er så erfarne på å gjøre det meste selv. Jeg jobber også fast med Bodil Lunde Rørtveit, sanger og komponist, og for tiden er det konsertforestillingen Sustain som står i fokus hos oss. Denne våren var ekstra spennende med både Sustain som premierte under Festspillene og Eva Pfitzenmaier sin sceniske konsert ord/word/Wort & land/land/Land på Bergen Kjøtt.

Jeg tok studiet «Bedriftsforståelse og forretningsutvikling for kulturnæringen» på Høgskolen i Bergen i 2015 og har i år meldt meg opp i «Produksjon for scenekunst» ved NTNU. I fjor fikk jeg kommunens etableringsstipend og begynte å leie kontorplass på Cornerteateret. Det er utrolig fint å sitte der, i et så spennende hus midt i hjertet av det frie scenekunstfeltet, og å samarbeide tett med Proscen. Det er gull verdt å ha produsentkollegaer å dele både vannkoker, skriver og utfordringer med. Og det er faktisk proseccolunsj nesten hver fredag. Lite visste jeg at kulturlivet var så glamourøst!

Spøk til side. Jeg tenker at kultur og idrett har mange fellestrekk når det gjelder organisering, form og frivillige krefter. Jeg oppdaget ganske snart at mine erfaringer innen prosjektledelse, markedsføring og organisering kom til stor nytte i arbeidet som produsent. Noen ganger kan det være nyttig å se ting utenfra, og å komme fra et helt annet felt. En av de største utfordringene med å jobbe som produsent er nettopp å definere rollen sin. «Bruker» man en produsent eller jobber man sammen med en produsent om et prosjekt? Jeg har foreløpig kommet fram til at det jeg trives best med er å delta fra starten av. Å delta i å skape prosjektet og sette rammene sammen med kunstneren, i et samarbeid der vi begge bidrar med vår kompetanse. Min styrke er å sette rammer, være realistisk, se muligheter og tenke fremover, men jeg er også en god sparringspartner som kan komme med kreative innspill. Å se et prosjekt en har søkt om penger til og vært med å utvikle ta form er en fantastisk følelse, også for en produsent.

Nå gleder jeg meg til enda flere nye utfordringer!

Her finner du meg:
Nettsiden Prodis
Facebook
Instagram

0 comments on “Månedens profil: Hjørdis M. Steinsvik

Comments are closed.